1853: Maleren Vincent van Gogh ble født i landsbyen Zundert i det sørlige Nederland. Van Gogh var sønn av en protestantisk prest, og den eldste i en barneflokk på seks. 16 år gammel fikk han jobb som betjent i onkelens kunsthandel i Haag. Etter en religiøs periode som ung, da han blant annet gikk med planer om å bli misjonær, besluttet han å vie seg fullt og helt til maleriet fra 1880. Han skjøt seg i 1890, etter bare ti produktive år. Mange av van Goghs mest kjente bilder, som de ikoniske solsikkene, skriver seg fra hans tre siste leveår. Hans karakteristiske fargebruk og detaljskildring ble mer og mer intens mot slutten av hans liv. 100 år etter van Goghs død ble hans «Portrett av Dr. Gachet» det dyreste maleriet som var solgt i verden til da. Van Gogh-museet i Amsterdam, som åpnet i 1973, sitter inne med den største van Gogh-samlingen i verden. Samlingen består av omkring 200 malerier og 400 tegninger.
1945: Den røde armé inntok Wien. I likhet med Berlin skulle Wien bli delt i okkupasjonssoner ved slutten av 2. verdenskrig, kontrollert av de fire seiersmaktene USA, Sovjetunionen, Frankrike og Storbritannia. Okkupasjonen vedvarte helt til Den østerrikske statstraktat ble undertegnet i 1955, og gjenetablerte Østerrike som uavhengig stat. Som Berlin ble også Wien arena for hektisk spionasjeaktivitet og rivalisering mellom øst- og vestblokken i det første tiåret av den kalde krigen. Atmosfæren i det okkuperte Wien danner bakteppet for Carol Reeds filmklassiker «Den tredje mann» (1949), etter manus av Graham Greene, og med Orson Welles i rollen som den gåtefulle Harry Lime.
1949: Opptøyer brøt ut i Reykjavik som følge av Alltingets beslutning om å melde Island inn i NATO. Demonstrasjonen begynte fredelig, men tok en farlig vending da demonstrantene begynte å kaste stein mot parlamentsbygningen. Mange av vinduene i bygningen ble knust, og alltingspresidenten skal ha vært nær ved å bli truffet i hodet. Politiet valgte til slutt å bruke køller og tåregass for å få spredt folkemengden. Opptøyene var de verste i Islands historie inntil 2009, da tusener av islendinger samlet seg utenfor Alltinget i raseri over finanskrisen. Hovedpersonen i Einar Már Guðmundssons roman «Universets engler», som ble belønnet med Nordisk råds litteraturpris i 1995, blir født under NATO-opptøyene i ‘49.
(©NTB)
