Annonse
NTB
Det hendte
NTB
01 juni 2019 02:00
Del på Facebook
Foto: By 20th Century Fox [Public domain], via Wikimedia Commons
Foto: By 20th Century Fox [Public domain], via Wikimedia Commons

1857: Charles Baudelaires diktsamling «Les fleurs du mal» («Det ondes blomster») kom ut i Paris. Boken, som skulle bli den eneste Baudelaire utga, ble raskt beslaglagt av myndighetene. Under den påfølgende rettssaken la retten ned forbud mot seks av diktene (et forbud som ikke ble opphevet i Frankrike før i 1949) og idømte dikteren en bot på 300 franc. I 1861 kom boken i ny utgave uten de seks forbudte diktene, men med 35 nye. En tredje utgave kom ut i 1868, etter dikterens død, med ytterligere 14 upubliserte dikt. «Les fleurs du mal» regnes av mange som et tidsskille i Vestens litteraturhistorie. Boken kom til å bli en viktig inspirasjonskilde for både symbolistene i 1880-årene, surrealistpoetene i 1920-årene og den amerikanske beatbevegelsen etter 2. verdenskrig.

1912: Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) vedtok regelen om at målmannen bare kan berøre ballen med hendene innenfor sekstenmeteren. Opp gjennom fotballspillets historie har keeperens omgang med ballen vært gjenstand for mye diskusjon. I 1873 kom regelen om at han ikke kunne bære ballen så lenge han lystet over hele banen, og ti år senere ble det bestemt at han bare kunne bære ballen to skritt. Fra 1887 hadde keeperen bare lov til å berøre ballen med hendene på egen banehalvdel. Etter at denne retten ble ytterligere innskrenket til straffefeltet, har regelmakerne hatt ulike meninger om hvor lenge (eventuelt hvor langt) målmannen bør ha lov til å bære ballen. I 1931 landet FIFA på fire skritt, mot tidligere to. Bestemmelsen om at keeperen ikke får holde i ballen i mer enn seks sekunder ble innført i 1997. Det er imidlertid få dommere som håndhever regelen.

1926: Marilyn Monroe ble født i Los Angeles. Moren var uten tvil Gladys Pearl Baker, født Monroe i Mexico i 1902. Derimot strides biografene om hvem som var faren. Én teori, som naturlig nok har mange tilhengere i Norge, går ut på at faren var norskamerikaneren Martin Mortensen. Mortensen er også oppført som far på Marilyns fødselsattest. Men flere Monroe-biografer har hevdet at faren var en viss Charles Stanley Gifford, salgsmann hos filmselskapet RKO Pictures, der Gladys arbeidet som klipper. Gladys kan ha oppgitt Mortensen som far for å spare datteren for å bli stigmatisert som uekte. Ifølge Marilyns første ektemann, politimannen James Dougherty, var Marilyn selv sikker på at Gifford var hennes far.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse