1957: «Med dyp sorg har vi mottatt budskapet om at vår kjære, gamle konge er gått bort,» sa statsminister Einar Gerhardsen i en radiotale. Kong Haakon var død på Slottet samme dag. To år tidligere hadde kongen falt og brukket lårbeinet, og helsetilstanden hans var deretter gradvis blitt svekket. Den siste tiden hadde han trukket seg tilbake fra offentligheten og latt kronprins Olav tiltre som regent. «Med sorgen og vemodet forener seg en sterk følelse av takknemlighet mot kong Haakon for alt det han gjennom et langt liv var for folk og land,» sa Gerhardsen. I talen hilste han også Olav V som Norges nye konge: «Vi vet at det er med den dypeste følelse av ansvar at han går til sin høye gjerning. Det norske folk vil møte ham med tillit og kjærlighet i forvissning om at han vil føre kong Haakons verk videre til gagn for folk og fedreland.»
1978: Ukebladet Se og Hør utkom første gang. Nykomlingen var laget etter modell av det danske bladet med samme navn. I Danmark hadde bladet røtter tilbake til 1939, da det ble startet under navnet Det Ny Radioblad. Bladet skiftet navn til Se og Hør i 1953. Som sitt danske forbilde skulle den norske utgaven av Se og Hør bli heftig debattert. Helt fra oppstarten i 1978 har bladet dyrket kjendisjournalistikken, med bruk av til dels svært nærgående virkemidler, og redaksjonen har gjentatte ganger måttet tåle anklager om krenkelser av privatlivets fred. Bladets første redaktør, Knut Haavik, oppsummerte en gang sin journalistiske metode med at «jeg tok et ja for et ja, og et nei for et kanskje.» Se og Hør er en del av det nordiske Aller-konsernet.
1995: Nyheten om «Det hinduistiske melkemiraklet» gikk verden rundt. Historien gikk ut på at en steinstatue av guddommen Ganesh (med elefanthode) i et tempel New Delhi hadde begynt å drikke melk fra skåler som ble plassert under snabelen. Seriøse nyhetsmedier som BBC, New York Times, CNN og The Guardian rapporterte om fenomenet, og ved tempelet stimlet skarer av mennesker sammen for å se miraklet. En utsending fra det indiske vitenskapsdepartementet, som banet seg vei gjennom mengden for å undersøke saken, konkluderte med at fenomenet skyldtes såkalte kapillarkrefter, eller overflatespenninger i væsker som avstedkommer endringer i væskenivåene. Andre igjen fastholdt at fenomenet skyldtes et mirakel. I løpet av dagen bredte det seg også et rykte om at statuer drakk melk i templer over hele India. Ifølge Wikipedia skal melkesalget i New Delhi denne dagen ha ligget 30 prosent over normalen.
(©NTB)
