Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
27 november 2019 02:00
Del på Facebook
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commons

1835: James Pratt og John Smith ble hengt i London. De to mennene var de siste i Storbritannia som ble dømt til døden for homofilt samkvem. Handlingen var rammet av den såkalte sodomilovgivningen, som lånte sitt navn fra Bibelens Sodoma, og var blitt innført av Henrik VIII i 1533 under navnet The Buggery Act. Mens sodomibegrepet i skandinaviske språk først og fremst har betegnet seksuell omgang med dyr, har det i Storbritannia omfattet alle former for seksuelt samkvem utenom vaginalt samleie. Opprinnelig rammet The Buggery Act også munnsex mellom personer av motsatt kjønn. Senere innsnevringer rettet loven inn mot analsex og omgang med dyr. I England og Wales ble dødsstraffen for analsex opphevet i 1861, og homofilt samkvem mellom to voksne «uten tredjepart til stede» avkriminalisert i 1967.

1895: Oppfinneren og forretningsmannen Alfred Nobel undertegnet sitt testamente i Paris. Det var antatt at Nobel satt inne med en av verdens største privatformuer, og ved hans død i desember året etter var det derfor knyttet stor spenning til hans siste vilje. For mange i Nobels nære krets ble testamentåpningen et sjokk. Nobel erklærte at hans veldige formue skulle utgjøre et fond, «hvars renta årligen utdelas som prisbelöning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta». Alle prisene så nær som én skulle deles ut av svenske institusjoner. Unntaket var fredsprisen, som ifølge testamentet skulle overrekkes «af ett utskott af fem personer, som väljas af Norska Stortinget». Hvorfor Nobel ønsket at fredsprisen skulle utdeles i Norge, sa han ingenting om. Spørsmålet blir spekulert over fremdeles.

1909: Kong Haakon foresto den offisielle åpningen av Bergensbanen. Første etappe av banen var åpnet allerede i 1883, og gikk mellom Bergen og Voss. En forlengelse østover kom ikke til før i 1894, etter lang tautrekking i Stortinget om hvor traseen skulle gå. Også sporvidden til den nye jernbanelinjen var et stridsspørsmål som trenerte utbyggingen. I 1896 ble det vedtatt at banen skulle ha såkalt normalspor, noe som medførte at den smalsporede Vossebanen måtte ombygges. Til dette kom at byggingen av høyfjellstrekningene bød på store tekniske utfordringer. Ifølge Wikipedia var byggingen av den 5.311 meter lange Gravhalstunnelen mellom Upsete og Myrdal særlig problematisk, og tunnelen alene tok seks år å bygge. 1. desember 1909 kunne endelig hele Bergensbanen åpne for ordinær trafikk.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
Klippfiskdagan 2024

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse