Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
22 januar 2020 02:00
Del på Facebook
En gruppe paradekledte sveitsergardster i Peterskirken i Italia. Gardistene bærer hellebarder og fjærprydede morionhjelmer, det vil si hjelmer av spansk 1500-talls-modell med brei brem og kam på toppen.By Alberto Luccaroni User:Luccaro (done on my own) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html), CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/) or CC BY-SA 2.5-2.0-1.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5-2.0-1.0)], via Wikimedia Commons
En gruppe paradekledte sveitsergardster i Peterskirken i Italia. Gardistene bærer hellebarder og fjærprydede morionhjelmer, det vil si hjelmer av spansk 1500-talls-modell med brei brem og kam på toppen.By Alberto Luccaroni User:Luccaro (done on my own) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html), CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/) or CC BY-SA 2.5-2.0-1.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5-2.0-1.0)], via Wikimedia Commons

1506: Sveitsergarden marsjerte inn i Roma. Sveitsiske leiesoldater var viden kjent for sin dyktighet i strid, og helt fra tidlig i renessansen hadde sveitsere gjort tjeneste som livvakter og soldater for europeiske fyrstehus. Den første kontingenten som ankom Vatikanet talte 150 mann og var leid inn av pave Julius II. Sveitsergarden fikk sin store ildprøve under plyndringen av Roma i 1527, da 147 av styrkens 189 soldater falt mens de forsvarte Vatikanet mot Karl Vs angripende horder. De øvrige 42 sørget for å bringe pave Klement VII i sikkerhet. Hendelsen bidro naturlig nok til at Sveitsergardens ry for tapperhet og kampvilje vokste. Fra slutten av 1800-tallet hadde garden for det meste seremonielle verv, men etter attentatet mot Johannes Paul II i 1981 har Sveitsergarden også fått tilbake noen av sine gamle sikkerhetsoppgaver. I dag ledsages paven av væpnede, sivilkledde gardister under reiser og offisielle opptredener.

1963: Frankrikes president Charles de Gaulle og Vest-Tysklands forbundskansler Konrad Adenauer undertegnet Élyséeavtalen i Paris. Den nye vennskaps- og samarbeidsavtalen skulle sette sluttstrek for det langvarige fiendskapet som hadde hersket mellom de to landene, og som blant annet hadde omfattet tre kriger. I avtalen forpliktet landene seg til å konsultere hverandre i alle større spørsmål som berørte utenriks- og sikkerhetspolitikk, og til et vidtgående samarbeid om kultur- og utdanningspolitikk. Overenskomsten skulle være strengt bilateral, noe som kom til uttrykk ved at verken Storbritannia, USA eller Nato var nevnt i avtaleteksten. 22. januar 2019, på dagen 56 år etter seremonien i Élyséepalasset, ble avtalen fornyet og utvidet gjennom undertegnelsen av Aachentraktaten i den tyske byen Aachen.

1987: Skattmesteren i den amerikanske delstaten Pennsylvania begikk selvmord på direktesendt fjernsyn. Robert Budd Dwyer var anklaget for grov korrupsjon, og hadde innkalt til en pressekonferanse der det var ventet at han ville annonsere sin avgang. I stedet leste han opp en erklæring der han bedyret sin uskyld. Så kalte han tre medarbeidere opp til talerstolen og ga hver av dem en konvolutt. I den ene lå et selvmordsbrev til hans kone, i den andre et kort for organdonasjon, og i den tredje et brev til guvernøren. Deretter trakk Dwyer en revolver og skjøt seg i hodet. TV-bildene fikk ekstra oppskakende virkning fordi et stort antall skoler i Pennsylvania var stengt på grunn av snøvær, og mange skolebarn tilbrakte dagen hjemme foran fjernsynet. Hendelsen utløste en nasjonal debatt i USA om nyhetsinnslag med støtende innhold.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse