Gjennom flere år har jeg fulgt debatten om eldreomsorgen i Kristiansund kommune. Konklusjonen er at dette er et sorgens kapittel. All ære til mange av dem som jobber i denne omsorgen. Mange av dem gjør en enestående innsats. Men jeg er ikke like imponert over dem som sitter med det administrative og politiske ansvar for denne virksomheten i Nordmørsbyen. De gjør ikke jobben sin.

Som pårørende til en gammel mor – hun fyller hundre år om ikke så lenge. Etter mange års kamp fikk hun endelig en omsorgsbolig i fjor høst på denne tiden. Der trivdes hun godt. Men dessverre brakk hun lårhalsen for kort tid siden. Det ble sykehus og operasjon som var vellykket. Nå har hun fått en korttidsplass på Storhaugen etter at hun for lengst var utskrevet fra sykehuset. Slike sykehusopphold koster kommunen dyrt. Men i og med at kommunen har drastisk redusert antall sykehjemsplasser, sitter kommunen i dødens posisjon. De har ikke plass til alle dem som så sårt trenger en sykehjemsplass. Jeg fatter ikke at kommunen har foretatt slike håpløse prioriteringer som å legge ned sykehjem og sykehjemsplasser.

Noen har muligens forlest seg på fordelene med hjemmebasert omsorg og bruk av moderne datateknologi. Noen av kommunens byråkrater synes å ha latt seg fascinere av avanserte roboter og datateknologi. Men roboter har ikke varme hender. De har ikke følelser eller medmenneskelig heller. Det har heldigvis menneskene som jobber i eldreomsorgen – men mennesker i arbeid betyr selvsagt utgifter – og utgifter liker ikke kommunens byråkrater noe om.

I Kristiansund kommune har man mange avanserte dataprogrammer på gang. Man skal blant installere databrikker i søppelspannene slik at man skal vite når man skal tømme søppel. Men noen av de ansvarlige for eldreomsorgen har også sett for seg at man kan ha tilsvarende databrikker til gamle syke mennesker slik at man kan skifte bleie når den er full!  Det skal ligge mye økonomi i dette. Men hva med menneskeverdet? Det synes ikke å være tillagt noe vekt.

Jeg har de siste årene skrevet flere artikler om skandaler i eldreomsorgen i byen. Men jeg har inntrykk av at dette ikke blir tatt seriøst av dem som burde reagere. Det bekymrer meg. Jeg har forsøkt å snakke frem dem som har bygget denne byen og dette samfunnet. Dette er folk som har stått på. Men hva er takken for alt de har gjort? Mange av de hedersmenn og hederskvinner som nå er på vei ut av livet er det lite takk å få. Hvilket samfunn har vi fått? Og hvilke ledere er det i dag som styrer dette samfunnet? Jeg bare spør.

Jeg utfordrer den politiske ledelsen i Kristiansund til å rydde opp. Det vi opplever nå er uverdig. Noen må ha glemt alle dem som har lagt ned livet sitt for å bygge opp det samfunnet vi i dag har.