Regjeringen skal ha landet på et kompromiss om hvor den omstridte iskanten skal gå. Opposisjonen og miljøbevegelsen reagerer på at faglige råd ikke blir fulgt.
Både Dagens Næringsliv og TV 2 erfarer at regjeringen har bestemt seg for å flytte den omstridte iskanten sørover i den nye forvaltningsplanen for Barentshavet som legges fram fredag. Iskanten skal heretter defineres som området der det er 15 prosent sjanse for sjøis i april, sier kilder til de to mediene.
Det vil i praksis si at Barentshavet nord ikke åpnes for oljevirksomhet.
Vedtaket innebærer et kompromiss mellom det faglige rådet fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet, som alle har anbefalt at grensen settes til 0,5 prosent. Oljedirektoratet har anbefalt å beholde dagens grense på 30 prosent, noe som i praksis ville innebære å flytte grensen lenger nord.
Det har lenge vært strid om forvaltningsplanen for Barentshavet, særlig om hvor iskanten skal gå. Reaksjonene på det som ser ut til å bli vedtaket, lot torsdag ikke vente på seg.
– Mageplask
SV-leder Audun Lysbakken mener kompromisset er særdeles dårlig.
– Det er knapt til å begripe at Venstre, som kaller seg et miljøparti, kan gå med på dette. Vi frykter at regjeringen legger fram en gjennomboret iskant hvor de tillater svært risikofylt oljeboring innenfor noen av de mest sårbare og verdifulle havområdene vi har, sier han til NTB.
Aps Else-May Norderhus kaller løsningen «et mageplask».
– Regjeringen spriker i alle retninger og tar et mageplask midt imellom. Så får vi se hvordan de legger de politiske føringene når saken kommer i morgen, siden de ikke har tatt innover seg de faglige rådene, sier hun til DN.
– Betyr lite
Ifølge DN blir det ikke varig vern i området, men det skal ikke igangsettes ny oljevirksomhet i denne delen av Barentshavet.
Nord for 15-prosentgrensen er det i dag ikke gitt konsesjon til oljeleting. Ifølge et kart fra Norsk Polarinstitutt er det kun to oljeletingsfelt som grenser tett opp til streken. Dermed betyr revideringen lite, påpeker Natur og Ungdom.
– Så lenge iskantsonen ikke overlapper med området som er åpnet for oljeboring, vil den ikke ha noen effekt i praksis. Dette er derfor ingen seier for miljøet. Den eneste riktige iskantsonen er der forskerne sier den skal være, ved 0,5 prosent isfrekvens, sier leder Therese Hugstmyr Woie.
– En hån
Greenpeace Norge mener vedtaket er en hån mot regjeringens egne miljøeksperter i Faglig Forum.
– At regjeringen ikke lytter til miljøfaglige råd i forvaltningen av norske oljeressurser, har sluttet å sjokkere oss, men vi er likevel svært skuffet over at de går imot sin egen regjeringsplattform, og at de fortsetter å sette oljeinteresser foran klima og miljø. Det lukter litt Trump av dette, sier leder Frode Pleym.
– Hensynet til den klimaskadelige oljeindustrien settes nok en gang foran vitenskapen, konstaterer han.
– Håpløst kompromiss
Også Verdens Naturfond (WWF) reagerer sterkt.
– Regjeringen vil gå for et håpløst kompromiss som ikke har faglig forankring. Hvis dette stemmer, er det en fallitterklæring for forvaltningsplanens faglige troverdighet, sier generalsekretær Karoline Andaur.
– Hele systemet med forvaltningsplaner er basert på at det er fagkunnskapen som skal styre hvilke områder som defineres som sårbare og verdifulle, mens politikken styrer hvilken aktivitet som tillates her. Det undergraves nå. Med en grense på 15 prosent isfrekvens blir store deler av iskantsonen utelatt, mens aktive oljelisenser omgås, sier hun.
Iskanten er overgangen mellom åpent hav og havis i Arktis. Den har høy økologisk sårbarhet og er av avgjørende betydning for en rekke rødlistede arter. Iskanten er i bevegelse hele året.
(©NTB)
