Før 2021 vil Norge ha i underkant av 1.500 vindturbiner med lange blader av kompositt med begrenset brukstid som per i dag ikke kan gjenvinnes.
Materialet kompositt er som regel en blanding av plast og glassfiber eller karbonfiber, som er svært vanskelig å resirkulere, skriver Vårt Land.
– Plasten blir som regel herdet i produksjonsprosessen, noe som gjør den vanskelig å gjenvinne, sier professor Mehdi G. Mousavi, som er ekspert på kompositt, og sammenligner det med å prøve å få et brød til å bli mel igjen.
Norge har hittil ordnet avfallet etter den miljøvennlige kraftproduksjonen ved å grave ned vindmøllebladene fra 23 av 31 turbiner i deponi under bakken. Fem sett blader er resirkulert til Nederland, og tre er brent opp.
Det store spørsmålet er hva Norge skal gjøre med utrangerte turbinblader i framtiden, for nå er deponiene i ferd med å fylles opp allerede.
Vindkraftblader av kompositt har en levetid på 25–30 år, og ifølge moderate utregninger NVE har gjort for Vårt Land, vil Norge etter vindkraftutbyggingen ha minst 60.000 tonn turbinblad som må tas hånd om, og 15–20 år på seg til å finne en god løsning. Det er ikke lov å eksportere avfall til deponi i utlandet.
– 60.000 tonn oppkvernede vindmølleturbiner tilsvarer opp mot 10.000 lastebillass. Blir de ikke kvernet opp, men delt opp, blir det mange flere lass, sier Pål Smits i avfallsselskapet Lindum
Han understreker at han er sikker på at de i et testprosjekt som er i gang nå, vil finne en løsning i god tid før 2035.
(©NTB)
