Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
06 juli 2020 06:49
Del på Facebook
Brunsneglen (Arion lusitanicus Mabille) kan bli et mareritt for enhver hageeier. Den kom opprinnelig til Norge fra Frankrike, hvor den ikke er spesielt plagsom. Men i Norge har den få naturlige fiender. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Brunsneglen (Arion lusitanicus Mabille) kan bli et mareritt for enhver hageeier. Den kom opprinnelig til Norge fra Frankrike, hvor den ikke er spesielt plagsom. Men i Norge har den få naturlige fiender. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det ligger an til en sommer med jevnt tilfang av den beryktede brunsneglen. Vil man kvitte seg med skadedyrene før neste generasjon klekkes, bør man handle nå.

– Vinteren har ikke vært av de strengeste, i alle fall ikke i Sør-Norge, så sneglen generelt har nok overlevd greit, sier biolog og snegleekspert Bjørn Arild Hatteland til NTB. Han er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi og Universitetet i Bergen.

Våren og forsommeren har bydd på mye tørt og varmt vær, men så har det blitt vått igjen. Så lenge det ikke blir en skikkelig tørkesommer, har sneglene det ganske greit, understreker biologen.

Ifølge Hatteland er 2020 et middels år for brunsneglen, eller brunskogsneglen, som den egentlig heter. Det ligger ikke an til å bli et ekstrem-år hva angår bestand – verken i den ene eller andre retningen.

– Slå til før ferien

Etter noen regnfylte dager er det imidlertid lettere å se brunsneglene langs veien, i parken eller i hagen. Hatteland råder folk som plages av skadedyrene, til å handle nå – ettersom mange begynner å bli store og fullvoksne.

– Hvis du er blant dem som er uheldig og har en del brunsnegler i år, så bør du gjøre en innsats før juli er omme. For de begynner å formere seg og legge egg utover i august-september, sier biologen.

I snitt legger hver brunsnegl 150–200 egg, men den har også potensial til å legge opp mot 400. På Fremmedartslista 2018 er brunsneglen kategorisert som «svært høy risiko» ettersom arten har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

– Man bør slå til før man eventuelt reiser på ferie. Da kan man i alle fall begrense hvor mange som får lagt egg, sier Hatteland.

– Klipp dem i to

Den mest effektive måten å kvitte seg med brunsneglen på er enten å plukke dem eller sette opp en felle. Dette kan gjerne gjøres ved å legge ut åte i form av mat de liker godt.

– Et gammelt knep er den klassiske øl-fellen, som tiltrekker sneglene. Legg litt øl i en gammel isboks, for eksempel, sier Hatteland.

Etter at man har fanget dem, er den mest humane og effektive bekjempelsen enten å klippe dem i to eller legge dem i kokvarmt vann i en bøtte – noe som gjør at de dør fort.

Brunsneglen omtales ofte som en «invaderende» fremmedart nettopp fordi den reproduserer seg selv på kun et år – noe som er dobbelt så raskt som svartskogsneglen. Den kan gjøre stor skade i hager og på dyrket mark, for eksempel på avlinger av jordbær og grønnsaker, ifølge SNL.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 10 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 10 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 22 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse