Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
21 juli 2020 11:04
Del på Facebook
En isbjørn lusker på isen på rundt 82 grader nord, ikke langt unna det norske forskningsskipet Lance, i 2015. Bildet er tatt fra helikopter. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
En isbjørn lusker på isen på rundt 82 grader nord, ikke langt unna det norske forskningsskipet Lance, i 2015. Bildet er tatt fra helikopter. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Klimaendringene som rammer Arktis i høyt tempo, kan føre til at isbjørnene sulter i hjel og utryddes, ifølge en fersk studie.

Isbjørnenes overlevelse som art har lenge vært knyttet til hvordan klimaendringene vil utvikle seg i tiårene som kommer, men en ny studie publisert i Nature er den første som setter en tidsramme for når de kan bli utryddet.

I noen regioner er isbjørnene allerede fanget i en ord sirkel der minkende sjøis gjør at de får mindre tid til å jakte på sel, skriver forskerne i den nye studien.

– Bjørnene står overfor en lengre periode uten mat før isen fryser til igjen og de kan dra tilbake for å spise, sier forskningssjef Steven Amstrup ved Polar Bears International, som står bak studien.

Isbjørnenes minkende kroppsvekt vil svekke mulighetene deres for å overleve perioden uten mat, ifølge forskerne.

Forutsetter videre temperaturøkning

Studien konkluderer med at isbjørner i 12 av 13 analyserte undergrupper vil være utryddet innen 80 år. Det som følge av utviklingen i Arktis, der klimaendringene skjer dobbelt så raskt som på resten av planeten.

– Innen 2100 vil rekruttering – nye fødsler – være under press eller umulig, kanskje bortsett fra undergruppen på Dronning Elizabeth-øyene, sier Amstrup.

Scenarioet forutsetter at temperaturene vil øke med 3,3 grader over førindustriell tid. En økning på 1 grad har så langt ført til hetebølger, tørke og mer ekstremvær.

Modellerer overlevelse

Studien benytter seg av to ulike datasett. Det ene er knyttet til hvor mye lengre tid isbjørner må klare seg uten mat, mens det andre er basert på FNs klimamodeller som anslår smelting av sjøis.

– Ved å estimere hvor tynne og hvor fete isbjørn kan være, og ved å modellere energiforbruket deres, klarte vi å beregne terskelen for hvor mange dager en isbjørn kan faste før overlevelsesraten til ungen og voksne begynner å avta, sier professor Peter Molnar ved University of Toronto. Han er studiens hovedforfatter.

En hannbjørn i undergruppen i West Hudson Bay, som er 20 prosent under sin normale kroppsvekt når fastingen begynner, vil for eksempel bare ha nok energi igjen til å overleve i 125 dager, ikke i 200 dager.

Nyfødte er enda mer utsatt, ifølge studien. Det gjelder i særlig stor grad når mødrene ikke har fått feitet seg opp nok til å kunne ha næringsrik melk.

Habitatet smelter

Selv om den globale oppvarmingen skulle bli begrenset til 2,4 grader, rundt en halv grad over målet fastsatt i Parisavtalen, vil det ifølge forskerne mest sannsynlig bare utsette isbjørnens utryddelse.

– Dette overgår alt som isbjørnene har stått overfor i sin over 1 million år lange evolusjonære historie, sier Amstrup.

Det er ikke økte temperaturer i seg selv som er en trussel, men at isbjørnene ikke klarer å tilpasse seg skiftende miljø.

– Hvis sjøisen på en eller annen måte, på magisk vis, forblir der, selv hvis temperaturene øker, kan det hende isbjørner klarer seg fint. Problemet er at habitatet deres bokstavelig talt smelter, sier forskeren.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 4 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 8 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 19 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 21 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 22 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 22 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse