USAs postvesen har havnet midt i en dramatisk politisk strid, mindre enn tre måneder før et valg der posten kan komme til å spille en avgjørende rolle.
Som følge av koronapandemien er det ventet at langt flere amerikanere enn tidligere, spesielt demokrater, vil sende stemmesedlene sine i posten når USA skal velge president 3. november. Samtidig anklages president Donald Trump for å gjøre det han kan for å undergrave postvesenets evne til å få fram poststemmene i tide.
Frykten for at Trump skal vinne valget som følge av forsinkelser i postvesenet, preget også talen som USAs tidligere førstedame Michelle Obama holdt under Demokratenes landsmøte i uken som gikk. Der oppfordret hun velgerne til å møte fram fysisk for å stemme – stikk i strid med tidligere råd om å unngå køer og smittefare.
– Vi må stemme tidlig, med personlig oppmøte hvis vi kan, sa Obama før hun la til at de som vil stemme per post, må sørge for at stemmesedlene kommer fram så tidlig som mulig.
Ifølge Vox.com gjenspeiler de fem ordene «personlig oppmøte hvis vi kan» et finurlig, men viktig skifte i partiets kommunikasjon til velgerne. I månedsvis har eksperter oppfordret folk til å stemme via posten for å redusere smitterisikoen på selve valgdagen, et budskap som spesielt demokratene har festet seg ved.
I en meningsmåling utført av Emerson College sier hele 76 prosent av Biden-velgerne at de planlegger å stemme per post, mens det tilsvarende tallet blant Trump-velgerne er 32 prosent. Målingen ble gjort i slutten av juli.
Politisk betent pandemi
Tradisjonelt har det ikke vært noen forskjell mellom republikanere og demokrater når det gjelder måten å stemme på. At også poststemming splitter befolkningen, skyldes Trumps udokumenterte påstand om at poststemmer vil føre til valgfusk, samt at det også har gått politikk i koronapandemien.
Demokrater, som er dypt kritiske til Trump-administrasjonenes håndtering, følger gjerne et strengt smittevernregime, mens mange Trump-tilhengere lar det stå til ettersom de i likhet med presidenten mener at situasjonen svartmales av mediene og politiske motstandere. De ulike holdningene langs partipolitiske skillelinjer kan resultere i at langt flere republikanerne enn demokrater velger å møte opp fysisk på valgdagen.
Alt i alt betyr dette at Demokratene og deres presidentkandidat Joe Biden muligens vil være avhengig av et effektivt postvesen for å vinne valget.
Trump håndplukket postsjef
At en av USAs mest tradisjonsrike institusjoner har havnet midt i striden mellom USAs to politiske fløyer, skyldes ikke minst Trumps avgjørelse om å utnevne en trofast støttespiller, Louis DeJoy, til postvesenet USPS' toppsjef.
Da han overtok jobben i juni, var det første gang postvesenet fikk en sjef som selv ikke hadde bakgrunn fra etaten. I stedet har han vært leder for et privat logistikkselskap, samtidig som han har vært en stor giver til Det republikanske partiet og Trumps valgkamp.
Ikke lenge etter ansettelsen trakk han fram sparekniven i tråd med presidentens ønsker. Kostnadskuttene innebærer nedlegging av postkontor, nedmontering av postinnleveringskasser og færre postsorteringsmaskiner. I tillegg er overtidsbruken kraftig redusert. Tiltakene har de siste ukene ført til at millioner av forsendelser har hopet seg opp i USA. Blant konsekvensene er forsinkede medisinleveranser og tusenvis av kyllinger som har dødd før de nådde fram til bøndene som har kjøpt dem.
Avbrøt ferien
Situasjonen har fått en rekke demokrater til å anklage Trump for å bruke sabotasje, valgfusk og løgn i forsøk på å vinne valget. Blant dem er speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, som ga kongressmedlemmene beskjed om å avbryte ferien for å stemme over et lovforslag som skal forby endringene i postvesenet.
– I en tid med en pandemi er postvesenet helt sentralt i valget. Liv, levebrød og livet til vårt amerikanske demokrati er truet av presidenten, skrev Pelosi i innkallingen.
Lørdag stemte et flertall i det Demokrat-kontrollerte kammeret i Kongressen gjennom en tilføring på 25 milliarder dollar til postvesenet. Formålet var å styrke postvesenet før valget og stoppe Trumps endringer. Men det er ventet at forslaget vil bli slått ned i Senatet, som er kontrollert av Republikanerne.
Kongresshøring
Fredag stilte DeJoy via videolink til høring i Senatet der han lovet at alle poststemmer vil bli levert i tide under presidentvalget.
Mandag er han innkalt til en høring i Representantenes hus, der flere demokrater nå krever hans avgang. To av dem har også skrevet et brev til FBI der de ber om at postsjefen etterforskes.
– Postdirektøren må forklare Kongressen og det amerikanske folk hvorfor han gjennomfører en slik farlig politikk som truer med å ta stemmen fra millioner av mennesker, bare måneder før valget, heter det i en uttalelse fra kontrollkomiteen i Representantenes hus.
I tillegg har minst 20 delstater varslet søksmål mot postvesenet og Trump-administrasjonen med krav om at driftsendringene stanses.
Det massive presset førte tirsdag til at DeJoy ga beskjed om at enkelte av kostnadskuttene skulle utsettes til etter valget.
– Storslagent postvesen
Trump avviser kategorisk at tiltakene var ment å forsinke noe som helst. I stedet hevder han at de skal bidra til at posten går raskere slik at postvesenet kan bli «great again».
– Jeg har oppmuntret alle: Få farten på posten opp, ikke ned, sa han nylig til journalister i Det hvite hus.
For å omgå postvesenet har valgmedarbeidere i flere delstater begynt å henge opp egne postkasser på samfunnshus, biblioteker og andre offentlige bygninger, der folk kan levere inn stemmesedler uten å møte opp fysisk på valgdagen.
Slike bokser har tidligere vist seg å fungere bra i delstater som Oregon, Washington og Colorado, som i stor grad baserer seg på innsendte stemmesedler. Boksene er forseglet, og videoovervåking og en kjede av loggføringer brukes for å hindre valgfusk.
Men Trump har allerede kritisert ordningen og sådd tvil om sikkerheten.
– Så hvem skal «samle inn» stemmesedlene, og hva vil kunne gjøres med dem før de registreres? Et juksevalg? Så dårlig for landet vårt, skriver Trump på Twitter.
(©NTB)
