Annonse
NTB
Artikkel
NTB
24 august 2020 08:02
Del på Facebook
Et eksperiment ved Svalbard globale frøhvelv skal bringe på det rene hvor lenge frø kan leve uten å miste spireevnen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Et eksperiment ved Svalbard globale frøhvelv skal bringe på det rene hvor lenge frø kan leve uten å miste spireevnen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Først om hundre år får forskerne ved frøhvelvet på Svabard svar: Hvor gamle kan frø bli uten å miste spireevnen?

Det som blir kalt et «hundreårig eksperiment», er nå igangsatt ved den globale frøhvelvet på Svalbard.

Eksperimentet omfatter frø av 13 planteslag som er viktige for verdens matforsyning og er planlagt å pågå i 100 år.

– Dette er et unikt prosjekt, og det vil gi framtidige generasjoner verdifull informasjon om hvor lenge frø kan holde seg levende, og mer eksakt kunnskap om hvor ofte frø i genbanker og i frøhvelvet må fornyes, sier frøhvelvkoordinator Åsmund Asdal ved NordGen i en pressemelding.

Lever i flere hundre år

Frø av god kvalitet kan bevare spireevnen i mange tiår, flere også i flere hundre år. Det er imidlertid store forskjeller mellom arter, og ulike forhold under frødyrking og pakking av frøet kan gi frø av ulik kvalitet.

Torsdag blir de første frøprøvene i eksperimentet lagt inn i Frøhvelvet på Svalbard.

Totalt deltar seks genbanker i det nye eksperimentet, som finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Prosjektet ledes av de nordiske landenes genbank, NordGen. Det tar for seg bygg, erter, hvete, salat, ris, mais, kikert, soyabønne, peanøtt, perlehirse, ertebønne, kål og timotei.

Sjekkes hvert tiår

– Mer kunnskap om hvor lenge frø kan overleve, vil være svært nyttig for genbankene, men er også viktig for arbeidet med Svalbard globale frøhvelv. Frøhvelvet fungerer som en stor bankboks for frø, og det er viktig å vite hvor ofte frøene i hvelvet må byttes ut, sier Åsmund Asdal.

De første frøene som legges inn i eksperimentet i neste uke, vil bli tatt ut og testet i 2030. Deretter vil identiske frøprøver bli testet hvert tiende år fram til år 2120, hundre år fra i dag.

Resultater og rapporter fra eksperimentet vil bli publisert gjennom hele prosjektperioden og dermed bidra til å forbedre rutiner og retningslinjer både for genbanker i alminnelighet og for langtidslagringen av frø i Frøhvelvet.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 1 timer siden Kostnadsreduksjoner på og med Møreaksen
@Anne Mari SandshamnSom vanlig ingen saklige argumenter verken til Rasmussens artikkel eller mine momenter. Det oppsummerer motstanden mot Møreaksen i et nøtteskall.
Anne Mari Sandshamn 12 timer siden Kostnadsreduksjoner på og med Møreaksen
@Arne AlmaasDu har så rett Arne. Å føre en dialog for en selv er ikke vanlig.
Bjørn Nøstvold 19 timer siden Venstre gir seg selv en rett venstre
Ønsker en forandring, stemmer en for forandring.
Vidar Hölm 1 dager siden Neste år er det igjen Stortingsvalg
"Nå er det ikke tid for «blame game», sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til Sunnmørsposten 24. oktober. Jo, det ...
Vidar Hölm 1 dager siden Neste år er det igjen Stortingsvalg
Norges offentlige helsevesen er i full krise og det er det nettopp Arbeiderpartiet som har hovedansvaret for! Helsereformen 2002/Tore Tønne. ...
Ketil Strand Andersen 5 dager siden Skremmende fremtidsscenario
Bra innlegg. Valg til neste år, da gjelder det.
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse