Annonse
Annonse
Koronakrisen har rammet skjevt. Det er først og fremst de med lav lønn som har blitt permittert. Det er med på å trekke lønnsveksten opp, sier SSB-forsker Thomas von Brasch. Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Koronakrisen har rammet skjevt. Det er først og fremst de med lav lønn som har blitt permittert. Det er med på å trekke lønnsveksten opp, sier SSB-forsker Thomas von Brasch. Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

SSB anslår en høyere årslønnsvekst fremover fordi det primært er lavtlønte som ble permittert under koronakrisen. De høytlønte er i jobb og drar snittet opp.

Årslønnsveksten både for i år og neste år anslås til 2 prosent i en ny rapport om konjunkturtendensene for norsk økonomi, som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram fredag.

Det er både over resultatet i frontfaget tidligere i høst på 1,7 prosent og anslagene i revidert nasjonalbudsjett i mai på 1,5 prosent.

– Årsaken er at koronakrisen har rammet skjevt. Det er først og fremst de med lav lønn som har blitt permittert. Det er med på å trekke lønnsveksten opp, sier SSB-forsker Thomas von Brasch til NTB.

– Dette fenomenet kan være en av flere effekter av koronapandemien på årslønn, sier Brasch.

Økt lønnsvekst i 2. kvartal

SSB beskriver denne «sammensetningseffekten» nærmere i konjunkturrapporten for tredje kvartal.

«Hvis det for eksempel er slik at lønnstakere i lavlønnsyrker i større grad blir permittert enn andre lønnstakere, vil den nye populasjonen av sysselsatte ha høyere gjennomsnittlig årslønn enn tidligere», heter det.

Det vil gjøre at gjennomsnittlig årslønn i 2020 kan endres relativt til 2019, selv om den gjennomsnittlige fulltidslønnen i næringen eller yrket holdes konstant.

SSB mener lønnsstatistikken for 2. kvartal tyder på at nettopp dette har skjedd.

Tallene viser at gjennomsnittlig månedslønn i 2. kvartal i år – midt under koronakrisen – var 0,7 prosent høyere enn foregående kvartal og 4,2 prosent høyere enn samme kvartal i fjor. Samtidig har den største prosentvise nedgangen i antall jobber funnet sted i næringer der lønnen ligger under gjennomsnittet.

Tydelig effekt i hotell- og restaurantbransjen

Særlig økte lønnsnivået i 2. kvartal i overnattings- og serveringsnæringen, som har vært hardt rammet av pandemien. Det tyder på at de som først og fremst ble permitterte i denne bransjen, var de lavtlønte.

Statistikken viser også at den største økningen helt ledige i næringen fant sted i lavlønnsgruppen hovmestere, servitører og hjelpepersonell. Her var andelen helt ledige på 32,8 prosent i 2. kvartal.

Gjennomsnittlig avtalt månedslønn i denne yrkesgruppen var i 2. kvartal 28.979 kroner, mens snittet for næringen i sin helhet var 43.390 kroner.

Det tyer på at sammensetningseffekten bidrar til å trekke opp gjennomsnittlig lønnsvekst i denne bransjen fordi andelen lavtlønte i næringen ble redusert mer enn de ansatte med et høyere lønnsnivå, ifølge SSB-rapporten.

Veksten vil synke fra 2022

Hvor mye sammensetningseffekten både innad og mellom næringer vil slå ut på veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2019 til 2020, avhenger blant annet av hvor langvarige permitteringene blir fremover.

– Antall permitterte registrert hos Nav går nå ned. Dette kan dempe omfanget av denne effekten, sier Brasch.

I takt med at flere lavlønnsgrupper vil komme tilbake til arbeidslivet, vil gjennomsnittlig årslønnsvekst synke igjen. Men ifølge SSBs anslag vil dagens høye anslag gjelde både i år og neste år.

(©NTB)

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte