Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
30 desember 2020 09:26
Del på Facebook
Valgforsker Bernt Aardal sier MDG og Rødt har en sterkere posisjon enn på lenge, men at det fremdeles er høyst usikkert om de vil klare å kare seg over sperregrensen til valget til høsten. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Valgforsker Bernt Aardal sier MDG og Rødt har en sterkere posisjon enn på lenge, men at det fremdeles er høyst usikkert om de vil klare å kare seg over sperregrensen til valget til høsten. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Valgforsker Bernt Aardal sier MDG og Rødt langt fra kan være sikre på å klare sperregrensen til høsten.

Selv om Stortingets to enmannsgrupper MDG og Rødt i nesten to år har ligget over sperregrensen på 4 prosent, skal de ikke så veldig mange tideler nedover før de faller under, fastslår valgforsker og professor i statsvitenskap Bernt Aardal overfor NTB.

På gjennomsnittsmålingene for desember og november fikk Rødt 4,1 prosent i begge målinger og MDG henholdsvis 4,1 prosent og 4,3 prosent.

Han peker på at det er ekstra usikkerhet i målingene for de små partiene fordi det er så få personer som utgjør grunnlaget. Det er også grunnen til at enkeltmålinger gjerne svinger mye for de to partiene. Rødt har for eksempel fått målinger på alt fra 6,4 prosent til 3,3 prosent i desember.

– Men utgangspunktet deres er bedre enn det har sett ut på lenge, understreker Aardal.

Til stortingsvalget i 2017 fikk Rødt 2,4 prosent og MDG 3,2 prosent.

Aardal sier det ikke er lett å si hvem av de to som har størst sjanse til å klare 4- prosentsmerket. MDG har en fordel med å ha et veldig tydelig eierskap i klima- og miljøsaken, men det kan også bli partiets svakhet fordi de har en svak profil på andre saker, ifølge valgforskeren.

Rødts svakhet er at de ikke har et tydelig sakseierskap til noen saker, men Aardal sier partiets fokus på sosial ulikhet kan få økt appell i pandemiåret, der debatten har handlet mye om sosiale forskjeller og problemer.

(©NTB)

Fakta om alenegrupper på Stortinget

Det har vært mange ulike sologrupper på Stortinget siden krigen, men få har klart å komme over sperregrensen eller overleve mer enn én stortingsperiode.

2017-2021:

•MDG (Une Bastholm) og Rødt (Bjørnar Moxnes).

•Utbryterrepresentanter: Ulf Leirstein (tidligere Frp) og Mazyar Keshvari (tidligere Frp).

2013-2017:

•MDG (Rasmus Hansson)

•Utbryterrepresentanter: Ingebjørg A. Godskesen (tidligere Frp)

2009–2013 og 2005-2009:

Ingen

2001-2005:

•Kystpartiet (Steinar Bastesen)

•Utbryterrepresentanter: Ursula Evje (tidligere Frp) og Jan Simonsen (tidligere Frp)

1997-2001:

•Tverrpolitisk Folkevalgte/Kystpartiet (Steinar Bastesen). Bastesen var innvalgt for Tverrpolitisk Folkevalgte, men brøt med partiet og dannet Kystpartiet i løpet av perioden.

•Utbryterrepresentanter: Dag Danielsen, Fridjof Frank Gundersen, Vidar Kleppe, Terje Knudsen, Jørn L. Stang (alle tidligere Frp).

1993-1997:

•Venstre (Lars Sponheim)

•Rød Valgallianse (Erling Folkvord)

•Utbryterrepresentanter: Stephen Bråthen, Ellen Chr. Christiansen, Oscar D. Hillgaar, Roy N. Wetterstad (alle tidligere Frp), samt Arne Haukvik (tidligere Sp).

1989-1993:

•Framtid for Finnmark (John Anders Aune)

•Utbryterrepresentanter: Inge Staldvik (tidligere SV) og Finn Thorsen (tidligere Frp)

1985-89:

Ingen

1981-85:

•Uavhengig representant: Fridtjof Frank Gundersen (valgt inn som uavhengig representant, men på Frps program).

Tidligere perioder:

•Det Nye Folkepartiet (1973–1977)

•Norges Kommunistiske Parti (1958–1961)

(Kilde: Stortinget – partioversikt )

 

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse