Overgrep og bedragerier på nett får dramatiske konsekvenser for ofrene, men politiet prioriterer ikke disse lovbruddene høyt nok, slår Riksrevisjonen fast.

– Kriminaliteten har flyttet seg fra gata til data. Det har dessverre ikke politiet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

I Riksrevisjonens rapport går det fram at politiet mangler oversikt over kriminaliteten som foregår digitalt og også mangler kompetanse og kapasitet til å etterforske den.

Det er for lite samordning mellom politidistriktene, og internasjonalt samarbeid er vanskelig. Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet har ikke prioritert dette høyt nok, ifølge rapporten. Politiet avdekker flere ofre og saker, men de klarer ikke å håndtere mengden med tips som kommer inn.

– Vi mener at politiets manglende evne til å avdekke forbrytelser på nett er alvorlig, spesielt når vi vet hvor store konsekvensene kan være, særlig for barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep på nett, sier Foss.

Alvorlig kritikk er den nest sterkeste formen for kritikk Riksrevisjonen kan komme med.

– Ingen rivende utvikling

Rapporten dekker perioden 2016–2019, og mye har skjedd siden da, påpeker justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i sitt svar på kritikken.

Men Foss avviser at rapporten er utdatert.

– Da må det ha vært en rivende utvikling, men intet tyder på det, sier han tørt.

At politiet i samme periode har vært gjennom en arbeidskrevende reform, mener han heller ikke er noe godt argument. Et av målene med reformen har vært å styrke kapasiteten til å etterforske kriminalitet på nett.

– Innføringen av en reform burde ikke føre til stillstand, den burde føre til større fart i utviklingen, sa Foss på en digital pressekonferanse tirsdag.

Mye penger

Foss gjør et poeng av at politiet har vært budsjettvinnere i årevis. Siden 2010 har budsjettene økt med lag 10 milliarder kroner og det har blitt over 3.000 flere årsverk siden 2012. I tillegg har det å kampen mot nettkriminalitet vært et hovedargument for politireform. Likevel har altså ikke politiet klart å prioritere dette høyt nok.

Et av problemene er at det har vært vanskelig å rekruttere og beholde etterforskere som vil jobbe med nettkriminalitet, ifølge Riksrevisjonens rapport.

– Det er få insentiver for politiutdannede å velge en karrierevei innen etterforskning av sedelighetssaker, heter det i rapporten.

Det pekes også på at politiet ikke har så stor mulighet til å skaffe seg kompetanse ved å ansette sivile dataingeniører og informatikere på grunn av det politiske av målet om to politiårsverk per tusen innbyggere.

Nye strategier på vei

Mæland mener politiet alt er i gang med å følge opp det Riksrevisjonen påpeker og varsler en egen strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn om ikke lenge.

– Flere lovforslag er sendt på høring, og politiets nasjonale cyberkrimsenter er etablert. Nasjonal strategi for digital sikkerhet og Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse ble lansert i 2019. I strategien for digital sikkerhet er bekjempelse av IKT-kriminalitet et av fem prioriterte områder, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

– Vi kjenner oss igjen i utfordringene som beskrives, sier avdelingsdirektør Bjørn Vandvik i Politidirektoratet.

Han avviser at politiet prioriterer feil, men mener ressursene kan utnyttes mer effektivt.

(©NTB)