Statsminister Erna Solberg (H) innrømmer at regjeringen på enkelte områder kunne gjort en bedre jobb i håndteringen av importsmitte i høst og vinter.

– På importsmitte er det ting vi kunne gjort litt bedre på et tidspunkt. Det gjelder særlig å være tøffere i oppfølgingen av dem som kom som arbeidsinnvandrere og deres arbeidsgivere på et tidligere tidspunkt. Men det er viktig å understreke at vi gjennomgående har hatt strengere regler for innreise til Norge enn de fleste andre europeiske land, sier Solberg til NTB.

Om én måned kommer koronakommisjonen med sin dom over hvordan Norge har håndtert koronapandemien.

Statsministeren sier at hun ikke er bekymret over det som måtte komme fram i rapporten, men vedgår nå at det finnes ting de kunne gjort bedre.

– Tillitsbasert

Når det gjelder importsmitten, mener hun at det nødvendige lovverket var på plass, men at folk ikke fulgte det.

– Vi var tillitsbasert litt for lenge. Vi er et tillitssamfunn. Det har vært vellykket hele koronapandemien, at vi har bygget på tillit, sier Solberg.

Men så var det altså noen som utnyttet tilliten og lot være å gå i karantene etter utenlandsreiser.

– Og det er ikke bare de som har kommet til Norge for å jobbe. Det gjelder også nordmenn som har vært i utlandet. Det gjelder folk som kommer tilbake fra opphold i utlandet, generelt sett, sier hun.

Hun understreker at regjeringen har strammet inn på karanteneregelverket i flere omganger, senest på fredag.

Fikk kritikk

Statsministeren mener at myndighetene neppe hadde klart å passe på alle uansett.

– Norge er ikke et land som Kina, eller i og for seg som Australia, som plasserer alle på et hotell og sier at nå må du være der.

– Har dere vært for naive?

– Vi fikk også kritikk av jussprofessorer om at det var for strengt, og ikke var proporsjonalt. Så slapp vi det litt opp for folk som er bosatt i Norge. Jeg vet ikke om det var en naivitet, men det var en respekt for at man mente det var for inngripende. Men det har nok vært bidragsytende til at smitte har spredt seg.

Fredag endret regjeringen reglene slik at fritidsreisende må oppholde seg på karantenehotell minst fram til negativt svar på test tatt tidligst tre dager etter ankomst. Det skyldes det mer smittsomme, muterte viruset.

Intensivkapasitet

Solberg regner med at kommisjonen også vil finne andre ting som ikke fungerte bra nok.

– For eksempel dette med smittevernutstyr. Selv om vi hadde ganske gode lagre, var det langt fra det du trenger når du har en sånn pandemi som nå. Og det var veldig forskjellig hvor mye kommunene hadde.

Antall intensivplasser kan også bli et tema.

– Vi kan alltid diskutere hvor mye intensivkapasitet vi skal ha i beredskap i normale tider, når vi kanskje har de største utfordringene våre på kronikere, alvorlige kreftsyke som skal følges opp. Det blir en viktig diskusjon framover. Mye av sengeplassene og utstyret har vi jo. Men hvor mye kompetanse som er utdannet for en krisesituasjon trengs?

Hvem bærer byrden?

– Er det noe annet du tenker dere burde gjort annerledes i selve håndteringen?

– Det er mange små og store ting som vi kunne gjort annerledes. Og noen av de vanskelige spørsmålene er om vi burde vekslet litt mer på hvem som bar byrden.

Voksne som driver med fritidsaktiviteter, er blant dem som har blitt rammet hardt.

– Kunne vi ha gjort noe mer for dem? For eksempel kunne vi sagt at i noen måneder er det lov med fotballspilling for alle voksne som vil spille fotball. Men da måtte vi tatt ned noe annet. Disse tankene har jeg hele tiden. Vi har gjort prioriteringer, og jeg ser jo at noen har fått en større belastning enn andre.

(©NTB)