Å gi langt flere vaksiner til områder med høy smitte vil gi færre syke og døde, mener regjeringens ekspertutvalg. De åpner også for utsettelse av dose to.

«Dersom målet med vaksinasjonen er færrest mulig døde og syke for landet som helhet, vil det være riktig med betydelig skjevdeling til fordel for områder der man forventer et høyt smittenivå fremover», skriver det samfunnsøkonomiske ekspertutvalget i sine anbefalinger til regjeringen i forbindelse med gjenåpningsplanen.

Utvalget ledes av professor Steinar Holden.

Regjeringen har allerede innført skjevfordeling av vaksiner til områder med høy smitte, men skjevfordelingen er blitt kritisert for å være for moderat.

– Jo lenger tid det tar før en slik målrettet vaksinestrategi gjennomføres, desto større blir kostnadene i form av større helsetap og større tiltaksbyrde for landet sett under ett, skriver Holdenutvalget.

De påpeker at dersom man skjevfordeler, vil vaksinen først gis til de befolkningsgruppene som har størst risiko for alvorlig helsetap, og dermed størst behov for beskyttelse.

– Gevinsten ved å dempe smittespredningen vil også være størst i områder med høyt smittenivå. Ved bredere målsettinger som også tar hensyn til tiltaksbyrden, forsterkes argumentet for tidlig tildeling av vaksiner til områder med strenge tiltak, konkluderer utvalget.

De åpner også for å prioritere yrkesgrupper med høy smitterisiko.

– Blant annet har barnehageansatte og grunnskolelærere og -assistenter, særlig i Oslo-området, langt høyere forekomst av smitte enn gjennomsnittet.

Vil skyve på dose to

Et annet tiltak som vurderes som effektivt, vil være å utvide intervallet mellom første og andre vaksinedose.

«Så lenge det er knapphet på vaksiner, vil lengre avstand i tid mellom dose 1 og 2 gi mulighet for raskere økning i antall som mottar dose 1. Siden dose 1 gir betydelig reduksjon i risiko for alvorlig sykdom, vil det bidra til mindre sykdomsbyrde og gjøre det mulig med raskere avvikling av smitteverntiltak.», skriver utvalget i sin rapport.

Det er allerede besluttet å utvide intervallet fra tre til seks uker for Pfizer og Moderna-vaksinene, mens det er 12 uker for AstraZeneca, som midlertidig er stanset.

– Dersom det skulle vise seg å være medisinsk forsvarlig med ytterligere forlengning av intervallet, ville det kunne gi en betydelig gevinst i redusert sykdomsbyrde og tiltaksbyrde. Flere land har valgt å forlenge intervallet mellom dosene, og det vil være mulig å høste erfaringer med hvilke konsekvenser dette har, heter det.

Advarer mot strenge nasjonale regler

Utvalget er for øvrig tydelige på at det flere grunner til å være forsiktige med bruk av strenge nasjonale tiltak.

– I store deler av landet er smittenivået fortsatt lavt, og strenge nasjonale tiltak kan innebære en unødig høy tiltaksbyrde her. Tiltak som er tilpasset den lokale smittesituasjonen, kan oppnå god smitteverneffekt med lavere tiltaksbyrde, skriver utvalget.

De mener at erfaringen så langt har vært at lokale utbrudd kan slås ned effektivt i løpet av noen uker ved bruk av lokale tiltak.

– Samlet er ekspertgruppens vurdering at tilpasning av tiltak til lokal smittesituasjon vil gi mest effektiv bruk av smitteverntiltak. Ofte vil det være hensiktsmessig med nasjonal koordinering og ressursstøtte, og i noen tilfeller også beslutning av tiltak.

(©NTB)