De allierte strever med å finne balansen. Men ordbruken om Kina ligger nå an til å bli hvassere enn noen gang før.

Mandag holder Nato et symboltungt toppmøte ved alliansens futuristiske hovedkvarter i Brussel.

Samlingen markerer slutten for fire nervøse år med Donald Trump som president i USA.

Samtidig skal de allierte skrive under på Jens Stoltenbergs testamente som generalsekretær – en handlingsplan for 2030.

Men ett spørsmål er i ferd med å overta agendaen mer og mer: Kina.

– Kinas vekst er definerende for vår tid og avgjørende for vår sikkerhet, sier Stoltenberg til norsk presse før toppmøtet.

Forhandlinger til siste slutt

Det er ventet at Nato vil bruke slutterklæringen fra toppmøtet – det såkalte kommunikeet – til å komme med viktige signaler om hvordan alliansen vil forholde seg til Kina framover.

Men det har vært vanskelig å finne balansen i teksten. NTB får bekreftet fra flere kilder i Nato at forhandlingene om ordlyden har fortsatt helt inn i innspurten før toppmøtet.

– Dette er noe jeg ville fulgt med på under toppmøtet, sier én.

USA har over tid presset på for å skjerpe ordbruken, mens europeiske land har vært mer tilbakeholdne.

Etter det NTB kjenner til, har Norge lagt seg på en europeisk linje i saken.

Norge har også vært opptatt av at Russland og Kina ikke må plasseres i samme kurv, og at Nato også må framheve mulighetene for samarbeid med kineserne.

Ikke en fiende

Alle understreker at Nato ikke ser på Kina som en fiende.

Stoltenberg har også flere ganger framhevet mulighetene for samarbeid med Kina, for eksempel i klimapolitikken og i arbeidet for å få kontroll over den militære opprustningen. I tillegg ser de allierte muligheter for samarbeid med Kina i Afghanistan.

Men ved Natos hovedkvarter er synet også at Kina oppfører seg som en bølle på verdensscenen og forsøker å endre spillereglene internasjonalt.

Samtidig ser alliansen med bekymring på hvordan Kinas militære samarbeid med Russland øker.

Hardt skyts

Overfor norsk presse retter Stoltenberg hardt skyts mot Kina.

Midtens rike er snart verdens største økonomi, påpeker han. Kina har det nest største forsvarsbudsjettet i verden – og den største marinen.

Kina utvikler også stadig flere nye og mer avanserte våpen, ifølge Stoltenberg. Det inkluderer langtrekkende hypersoniske atomraketter.

Og Kina står for andre verdier:

– Kina deler ikke vår tro på demokrati og frihet. Bare se på hvordan de slår ned demokratiforkjempere i Hongkong og undertrykker urbefolkningen uigurene. Samtidig bruker de moderne teknologi til å overvåke sine egne innbyggere på en måte som aldri før i verdenshistorien, sier Stoltenberg som svar på et spørsmål fra Dagbladet.

Han beskylder også Kina for å true Taiwan og hindre friheten til havs i Sør-Kinahavet.

– Alt dette betyr noe for vår sikkerhet, advarer Stoltenberg.

Nytt strategisk konsept

Statsminister Erna Solberg (H) er enig i at Kina fortjener kritikk. Hun trekker blant annet fram kinesiske cyberoperasjoner som en bekymring for Nato.

– Innenfor cyber opplever vi at det er grunnlag for tydelig å påpeke at det gjøres operasjoner som er aggressive, sier Solberg til NTB.

Hun mener Nato nå trenger en god analyse av Kina i sitt strategiske konsept. På toppmøtet mandag er det ventet at lederne formelt vil starte arbeidet med en oppdatering av det strategiske konseptet, som har vært uendret siden 2010, og som ikke nevner Kina i det hele tatt.

Det oppdaterte strategiske konseptet skal ifølge planen legges fram på et nytt toppmøte i 2022.

(©NTB)