Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
17 juni 2021 10:46
Del på Facebook
Sentralbanksjef Øystein Olsen holder styringsrenta på nullpunktet.Foto: Torstein Bøe / NTB
Sentralbanksjef Øystein Olsen holder styringsrenta på nullpunktet.Foto: Torstein Bøe / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Styringsrenta holdes på null, men blir trolig økt i september. Økonomiprofessor mener internasjonal prisvekst gjør at renta kan stige mer enn ventet.

Styringsrenta har ligget på nullpunktet siden 7. mai i fjor. Rentekomiteen til Norges Bank har varslet at den skal holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien bedrer seg.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i september, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Renteeksperter har spådd at renta ville ligge på et historisk lavnivå i flere år etter pandemien, men det bildet ser litt annerledes ut nå.

– Fremdeles er det veldig lavt rentenivå, men jeg tror at det er så mye penger i det internasjonale systemet at det ligger en mulighet for en raskere inflasjon enn man har trodd, som gjør at rentene kan stige raskere og mer enn man så for seg, sier professor i samfunnsøkonomi Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH) til NTB.

– Fornuftig beslutning

Han viser til at gjenopphentingen etter pandemien har gått bedre enn fryktet, at arbeidsledigheten er lav og boligprisene i sterk vekst. Samtidig setter børsen nye rekorder.

– Det er fornuftig å holde renta på null, men varsle en økning. Samtidig øker Finansdepartementet kapitalkravet, noe som også er fornuftig, sier Grytten.

Selv om det er et sunnhetstegn at det går bra med økonomien, er det en fare for at det blir brukt for mye penger, sier professoren.

– Faren er at man har pøst ut penger i den internasjonale økonomien, særlig i USA. Det påvirker økonomien og rentenivået, sier Grytten.

Tyder på to renteøkninger

Rentebanen, som sier hvordan Norges Bank ser for seg at renta utvikler seg framover, er revidert på grunn av tegn på at økonomien er i ferd med å bli normalisert.

Nordeas analytikere sier avgjørelsen var som forventet, og at det kommer tydelige signaler om to renteøkninger i år: En i september og en i desember.

I løpet av 2022 antar Nordea at styringsrenta vil stige til opp mot 1 prosent. Før pandemien lå den på 1,5, men dette nivået vil vi trolig ikke komme opp på før i 2023-24, anslår Nordea.

Kan gi lavere boligpriser

Norges Eiendomsmeglerforbund mener at den planlagte renteøkningen er som forventet, og at den vil påvirke nordmenns kjøpekraft.

Samtidig vil renteøkningen trolig bidra til svakere prisutvikling i boligmarkedet, mener administrerende direktør Carl O. Geving. Oslo-prisene har allerede falt, noe som gjør at investorene holder seg unna.

– Utsikter til noe høyere renter forsterket dette bildet. Alt i alt er dette positivt for førstegangskjøperne, sier Geving.

Også Norske Boligbyggelag påpeker det samme.

Gradvis renteøkning

Ifølge Norges Bank har aktiviteten i norsk økonomi tatt seg opp etter det kraftige fallet i fjor vår, til tross for at smitteverntiltakene i vinter bremset dette noe.

Det er blant annet fordi den underliggende inflasjonen har avtatt, og nå er under målet på 2 prosent. Økt prisvekst og høyere inflasjonsforventninger internasjonalt bidrar imidlertid til usikkerhet om prisutviklingen framover.

Norges Bank mener det er begrenset risiko for at prisveksten i Norge blir for lav.

Rentekomiteen understreker at en lang periode med lav rente øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Det legges nå opp til en gradvis økning av renten fra høsten av.

Øker kapitalkravet til bankene

Torsdag varslet regjeringen også at den øker kravet om hvor mye ekstra kapital finansinstitusjonene skal sitte på, fra 1 til 1,5 prosent.

Den såkalte motsykliske kapitalbufferen skal hjelpe finansinstitusjonene når finansielle ubalanser bygger seg opp.

På sikt skal denne bufferen økes tilbake til 2,5 prosent, anslår Norges Bank og Finansdepartementet.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Hans-Peter Kaaresen 14 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøFylkeskommunen har adskillig flere "alvorlige" (som du skriver) problemer enn Møreaksen å ta seg av.  Særinteressene i Møreaksen har splittet ...
Geir Ole Sætremyr 18 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
Naturvernforbundet deltok som tilhøyrar på konferansen vel vitande at dette var lobbyverksemd.Vi var der for å plukke opp styringssignal, først ...
Geir Ole Sætremyr 18 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøEnten det er Stortinget si samansetning, eller det er meir eller mindre nøytrale meiningsmålingar så er det til sjuande og ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrStortinget er ikke basert på meningsmålinger, men på valgresultat. Partiene Høyre, Senterpartiet, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet prioriterte Møreaksen under NTP-behandlingen ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøEg forstår godt kva som skjer og har skjedd.Møreaksen vart handsama som ei strekning heile tida, men vart framdriftsmessig splitta ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Frode HeimenMeget bra forklart. Den som ikke skjønner dette, fordtår rett og slett ikke sammenhengen. I alle fall hvis de fortsatt ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse