300 nordiske og baltiske forskere jobber nå med en av tidenes største kunnskapsoppsummeringer om ernæring. Det blir grunnlag for nye, fellesnordiske kostråd.

Professor i ernæring, Rune Blomhoff, sier til NTB at de nye nordiske anbefalingene, NNR, i større grad enn før vil inkludere matvarebaserte kostråd og for første gang integrere bærekraft. De lanseres i desember neste år og vil deretter bli utgangspunkt for de åtte deltakerlandenes oppdatering av nasjonale kostråd.

– Det har vært en kraftig utvikling på forskningsfeltet. Samtidig er det neppe noe fagfelt som har flere selvoppnevnte eksperter enn ernæring, sier Blomhoff i en kommende podkastepisode av Universitetsplassen , som NTB har fått tilgang til.

Han anslår at det publiseres rundt 350 nye vitenskapelige artikler innen ernæring og helse i vitenskapelige journaler hver dag. Det er mye som skal vurderes – og siles vekk.

Blomhoff påpeker at det med så mye materiale er utrolig lett å finne én enkeltartikkel som støtter egne forutinntatte holdninger. I NNR-prosjektet har derimot et omfattende kontrollsystem for å gjøre kunnskapsoppsummeringene så objektive som mulig.

Potet, kaffe og alkohol

De nasjonale kostrådene skal for øvrig oppdateres etter hvert som NNR 2022 er i boks.

– Vil de nye norske rådene ta opp i seg noe av kritikken som kom sist, for eksempel mot at de ikke rommer høyfett- og lavkarbotendensen i deler av befolkningen?

– Det er litt tidlig å si noe om hvordan de nye rådene vil se ut. Men vi vil helt opplagt si noe om karbohydratinntaket, for eksempel om poteter, der forbruket har rast dramatisk det siste tiåret, selv om potet er minst like bra som ris og pasta, om ikke bedre, sier Blomhoff til NTB.

– Vi vil trolig også si noe spennende om fettkvalitet, belgfrukter, kaffe, alkohol og vegetabilske proteinkilder, men hva konklusjonene blir, det gjenstår å se.

Stor interesse

Blomhoff er fristilt fra jobben ved Universitetet i Oslo i fire år av Helsedirektoratet for å lede arbeidet med NNR. Forrige oppdatering er fra 2011/2012.

For hver matvaregruppe og hvert næringsstoff er det flere eksperter uten bindinger til industri som utarbeider forslag til oppsummering av ny kunnskap. Dette blir deretter fagfellevurdert og sendt ut på høring.

– Vi begynner nå å få utkastene til 51 kunnskapsoppsummeringer som gjennomføres, sier Blomhoff.

Fagmiljøer verden over følger den transparente prosessen. De tre baltiske land, som tidligere har fulgt anbefalingene i NNR, er for første gang med på utformingen.

Bærekraft må inn

Nordisk ministerråd har bedt NNR integrere bærekraft i anbefalingene. Tidligere har NNR kun vært basert på helseeffekter.

– Vi vil integrere den miljømessige dimensjonen av bærekraft, elementer som klima, biologisk mangfold, forbruk av landarealer, forbruk av ferskvann, bruk av industrifremstilte kjemikalier, og flere andre sentrale miljøaspekter. Det vi vurderer er hvordan matsystemet påvirker disse miljøaspektene. Og med matsystem så mener vi produksjon av mat, prosessering, innpakking, distribusjon og transport, forbruk og det som går til avfall. Hvordan alle disse aspektene påvirker vårt miljø, sier Blomhoff.

Når det gjelder å innlemme bærekraft i kostrådene, er store deler av den norske befolkningen allerede på gli, ifølge Folkehelseinstituttet. Hele 62 prosent av de spurte i den nasjonale folkehelseundersøkelsen i 2020 sa at de har gjort endringer for å få et mer bærekraftig kosthold med lavere miljøbelastning.

Blomhoff påpeker viktigheten av at myndighetene også bidrar med tilrettelegging, slik som når det ble innført forbud mot engangsplast fra 3. juli i år.

Rom for forbedring

Samme undersøkelse viste at de fleste nordmenn kan øke, gjerne doble sitt inntak av frukt og grønnsaker. Ulike trender de siste ti årene har både medført en 25 prosent nedgang i konsumet av sukker, men også svak reduksjon i forbruk av frukt og bær. Forbruket av grønnsaker har gått opp, men ikke nok.

Ifølge rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2020» er fettinnholdet i kosten økt fra 35 til 38 prosent av energiinnholdet (energiprosent). Innholdet av mettede fettsyrer var i 2019 hele 15 energiprosent, vesentlig høyere enn anbefalt.

Skal befolkningen nå anbefalingene i de nåværende nasjonale kostrådene, må mange spise mer grønnsaker, bær og frukt, fisk og grove kornprodukter, og kutte ned på rødt og bearbeidet kjøtt, salt og sukker.