Sterke ord er ventet når EU-kommisjonen onsdag legger fram sin neste store klimapakke, som blant annet inneholder forbud mot bensinbiler fra 2035.

Tittelen på kommisjonens klimapakke er Fit for 55. Kritikerne kaller den nok et utvannet kompromiss, mens andre mener pakken er alt for ambisiøs.

EU-kommisjonen mener tiltakene er nødvendige dersom medlemslandene skal kunne oppfylle klimamålene: Kutte utslipp av skadelige drivhusgasser med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå, for deretter å bli helt klimanøytrale innen 2050.

Pakken EU-kommisjonen klimasjef Frans Timmermans legger fram ved lunsjtider onsdag, er den største som hittil er lagt på bordet i Brussel.

Tolv byggesteiner

Pakken består av tolv såkalte byggesteiner, tiltak som vil få stor betydning for klimaet, men også for økonomien i alt fra transport til energiforsyning.

Kommisjonen vil blant annet ha forbud mot salg av bensin- og dieselbiler fra 2035 og skjerpede utslippskrav for fly og skip.

Det foreslås også å innføre toll på varer produsert i land med lavere klimaambisjoner enn det EU selv har, i noe som i første omgang vil gjelde jern, stål, aluminium, sement, gjødsel og elektrisitet.

Pakken inneholder også et oppdatert system for handel med utslippskvoter (ETS), for håndtering av utslipp fra skog og mark (LULUCF), samt for skattlegging av energiproduksjon.

Pakken inneholder også mekanismer og regler for hvordan man skal overvåke utslippene og oppdatere kravene løpende fram mot 2050, og den innebærer også at det skal opprettes et klimapolitisk råd bestående av 15 eksperter, der ingen av medlemslandene får bidra med flere enn to.

Hissig debatt

Klimapakken kommer til å være ett av de dominerende spørsmålene i EU de neste årene og har for lengst utløst hissig debatt, også utenfor unionen.

Lobbyister, bransjeorganisasjoner, eksperter, aktivister og andre har i lengre tid bombardert kommisjonen med protester og forslag, i et forsøk på å påvirke utformingen av klimapakken.

Flybransjen frykter at kravene til drivstoff skal bli alt for tøffe, mens miljøorganisasjoner mener at EU med denne klimapakken langt fra har tatt alvoret inn over seg og ikke gjør det som trengs for å bremse den globale oppvarmingen.

– Et fyrverkeri på en søppelplass. Det ser kanskje imponerende ut, men når man kommer nær nok så kjenner man lukten. Dette dømmer oss til en verden der dødelige hetebølger, ville skogbranner og ødeleggende stormer og oversvømmelser, som vi har sett de siste månedene, stadig vil vende tilbake og bli enda mer ødeleggende, mener Jorgo Riss i miljøorganisasjonen Greenpeace.

Kjepphester

De fleste EU-landene har sine egne kjepphester i klimasammenheng, og for Sveriges del handler det for eksempel om skogens rolle for klimaet og hva som kan og bør gjøres innen skogindustrien.

Parallelt med klimapakken legger EU-kommisjonen også fram en ny skogsstrategi, som alt på forhånd har vakt sterk uro i skogkledde land som Sverige og Finland.

– Vi mener at man ikke helt har forståelse for den svenske kulturen, den svenske tradisjonen og det svenske skogbruket. Det fungerer ikke å sentralstyre denne virksomheten, mener Jessica Polfjärd som sitter i EU-parlamentet for det svenske høyrepartiet Moderaterna.

(©NTB)