Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
19 september 2021 18:07
Del på Facebook
Sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank er klare for å legge nullrentenivået bak seg og ta fatt på veien mot normale rentenivåer, tror ekspertene. Foto: Torstein Bøe / NTB
Sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank er klare for å legge nullrentenivået bak seg og ta fatt på veien mot normale rentenivåer, tror ekspertene. Foto: Torstein Bøe / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I måneder har økonomene med stadig større sikkerhet pekt på september som tidspunktet for når vi må ta farvel til dagens rekordlave renter. Nå er tiden kommet.

– Jeg venter selvfølgelig at renta blir hevet. Det har vært signalisert så tydelig i juni og august, og virker så fornuftig, at jeg vil bli veldig overrasket hvis det ikke skjer, sier professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole til NTB.

Praktisk talt alle er enige om at Norges Bank kommer til å sette opp styringsrenta når rentekomiteen møtes på onsdag. Riktignok varierer forventningene noe til hvor bratt den nye rentebanen blir – det vil si hvor raskt rentenivået skal økes til mer normale nivåer – men når sentralbanksjef Øystein Olsen holder pressekonferanse torsdag, mener ekspertene at det er for å varsle slutten på årene med rekordlave renter.

– Renteprognosene kommer til å være omtrent som i juni, hvilket tilsier at styringsrenta skal opp på 1,25 prosent og boliglånsrenten på 3 prosent eller deromkring i løpet av neste år, sier Grytten.

Styringsrenta har ligget på nullpunktet siden 7. mai i fjor. Norges Bank har varslet at den skal holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien bedrer seg. Nå ligger det an til at Olsen blir den første sentralbanksjefen blant kollegaer i land vi liker å sammenligne oss med, som setter opp styringsrenta.

Venter seks økninger

– Det har gått vesentlig bedre med norsk økonomi enn man kunne frykte i mars 2020. Vaksinene kom raskere, håndteringen av helsekrisen i Norge ble bedre enn man kunne frykte og gjeninnhentingen av økonomien har skjedd raskere enn vi så for oss våren 2020. Dette var vurderinger vi gjorde i forrige Pengepolitisk rapport i juni. Enn så lenge holder vi oss til planen vi la da, sa Olsen da han begrunnet rentebeslutningen i august.

Veien mot normale renter starter med en økning på 0,25 prosentpoeng til uka. Og før det kommende året er omme, har den blitt satt minst fire ganger til, tror sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Han venter en noe brattere rentebane enn i Pengepolitisk rapport i juni og holder det for mest sannsynlig at vi innen utgangen av 2022 har fått hele seks renteøkninger. Det skulle i så fall tilsi en styringsrente på 1,5 prosent ved utgangen av neste år.

– Den viktigste grunnen til det er at renteforventningene hos handelspartnerne kommer til å øke til høsten og på nyåret og bidra til å heve renteprognosen til Norges Bank, sier Olsen.

Farvel superlav rente

Olsen og kollega Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Markets føler seg trygge på at når vi nå forlater nullrentenivået, blir det lenge til neste gang vi ser så lave nivåer igjen. Det skal vi bare være glade for, mener Holvik, som poengterer at høyere rente er den viktigste tegnet på at den økonomiske krisen er over.

Hun tror Norges Bank kommer til å sette opp renta jevnt og trutt, mellom fire og seks ganger, innen utgangen av 2022.

– Men det vil ta lang tid til rentene er tilbake på normalt nivå, så husholdningene som er redd for effektene av høyere renter, har god tid på seg til å justere kursen, sier hun.

DNB Markets skriver i en analyse torsdag at Norges Bank kommer til å holde seg til rentebanen fra juni. Det tilsier to renteøkninger i år og tre neste år. Deretter er det mer usikkert, men makroanalytiker Oddmund Berg har liten tro på at det skal gå så hett for seg i norsk økonomi i 2023 og 2024 at den må kjøles ned med ytterligere renteøkninger.

– Vi tror Norges Bank vil komme med de rentehevingene den har signalisert på kort sikt. Det har ikke skjedd noe i norsk økonomi siden juni som tilsier at bankens syn på situasjonen skal endre seg fundamentalt, sier Berg til NTB.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 45 minutter siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøEg forstår godt kva som skjer og har skjedd.Møreaksen vart handsama som ei strekning heile tida, men vart framdriftsmessig splitta ...
Terje Sundsbø 2 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Frode HeimenMeget bra forklart. Den som ikke skjønner dette, fordtår rett og slett ikke sammenhengen. I alle fall hvis de fortsatt ...
Terje Sundsbø 2 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDu skjønner åpenbart ikke hva du selv skriver. Du har helt rett i at Møreaksen er strekningen Ålesund-Molde. På samme ...
Geir Ole Sætremyr 23 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje Sundsbø""Mener du at motstanden mot Møreaksen skyldes at Stortinget ikke følger opp prosjektene i NTP? Om man kjemper mot bevilgninger ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrMotstanden mot Møreaksen spriker i alle retninger. Frp og SV har totalt ulike grunner, og har ingen felles plattform for ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøHusk at inngangen var fergefri E39, oppfatta som ein skulle slippe ferge over Romsdalsjorden, og andre fergestrekningar frå Kristiansand til ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse