Høye energipriser har bidratt til å løfte inflasjonen i eurosonen til 3,4 prosent, det høyeste nivået siden finanskrisen.

Beregningen av prisveksten i september – sammenlignet med samme måned i fjor – ble lagt fram av Eurostat fredag.

En viktig årsak er at energiprisene har gått kraftig opp. I september var de 17,4 prosent høyere enn i samme måned i 2020.

I august lå inflasjonen i eurosonen på 3 prosent. Hvis økningen fortsetter, kan nivået ligge rundt 4 prosent mot slutten av året. Dette vil i så fall være det dobbelte av inflasjonsmålet til Den europeiske sentralbanken (ESB).

Flaskehalser

Også nedtrappingen av koronatiltak og gjenåpningen av økonomien har bidratt til prisvekst. Situasjonen har i en rekke vestlige land ført til såkalte flaskehalseffekter – midlertidig mangel på råvarer eller arbeidskraft.

Mange økonomer og sentralbanksjefer har så langt ment at den økte inflasjonen er midlertidig. Men meningene er delte, og noen tror prisveksten vil være høy over en lengre periode. I så fall kan sentralbankene etter hvert bli nødt til å sette opp rentene.

– Kan kreve høyere lønn

– Vi tror det er stor sannsynlighet for at denne inflasjonen er mindre midlertidig enn alle sentralbankene, inkludert ESB, antar, sier økonom Luigi Speranza i BNP Paribas, ifølge Reuters.

– Forbrukerne kan begynne å forlange høyere lønn, legger han til. Han tror bedrifter vil kunne godta høyere lønnskrav hvis de kan dekke inn høyere kostnader ved å skru opp prisene.

Lite vind og problemer med gassimporten fra Russland har medvirket til de høye energiprisene i EU. I tillegg har oljeprisen steget kraftig fra de lave nivåene tidligere i pandemien.

EU-kommisjonen og ministre fra EU-landene skal diskutere tiltak mot de høye energiprisene neste uke.

(©NTB)