En betydelig del av bistand går til administrasjon og drift, men Utenriksdepartementet har ikke nok oppmerksomhet på hva det koster, mener Riksrevisjonen.
Stadig mer bistand gis via multilaterale aktører og fond. I fjor ga Norge 5 milliarder kroner til Verdensbanken, og av disse ble 4 milliarder kroner kanalisert gjennom fond.
Men bistand gjennom fond bidrar ikke nødvendigvis til å nå Norges utenrikspolitiske mål, ifølge undersøkelser som Riksrevisjonen har foretatt. Noen av funnene er:
* Flere fond kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den er ment for.
* Også mellom- og høyinntektsland mottar bistand via fond.
* Betydelige kostnader går med til administrasjon og drift.
* Det er uvisst om bistanden er kostnadseffektiv.
– Mangler strategi
Riksrevisjonen mener Utenriksdepartementet (UD) ikke har en helhetlig og langsiktig strategi. De mener UD må skaffe seg bedre kunnskap og sørge for tettere oppfølging av fondene.
– Utenriksdepartementet og Norad skal sørge for at bistanden Norge gir, faktisk kommer fram til de som trenger det mest. Det er viktig for å sikre tillit til at pengene brukes slik de er ment – nemlig til å gi fattige mennesker flere muligheter og et bedre liv, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Verdensbanken forvalter mange fond. Norge støtter 70 av dem innen områder som helse, klima og jobbskaping.
I rapporten slår Riksrevisjonen fast at UD ikke har nok oppmerksomhet på hva bistand koster. UD mener at bistand gjennom fond er kostnadseffektivt, men det finnes få eksempler på at departementet eller Norad faktisk har regnet på det, ifølge rapporten.
Svake resultater
Riksrevisjonen påpeker også at flere fond ikke kan vise til resultater på bakken og viser til eksempler som klimafondet SREP, kunnskapsfondene CGAP og Jobs Umbrella.
* Klimafondet gir fattige land støtte til investeringer i fornybar energi. Norge har gitt 802 millioner kroner siden oppstarten i 2008. Etter 13 år har fondet så vidt begynt å gi ut resultater, og i desember i fjor var kun 23 prosent av fondets midler utbetalt.
* Kunnskapsfondene CGAP jobber med å sørge for finansielle tjenester, som digitale betalingsløsninger, for fattige mennesker. Norge har støttet fondet siden 1995. Norad mener bistanden er viktig, men sier samtidig at det er vanskelig å måle nøyaktig nytteverdi. Fondet sier selv at det er uklart om arbeidet bidrar til forbedringer for målgruppen.
– Antatt nytteverdi er ikke et godt måleparameter. Utenriksdepartementet og Norad må dokumentere reelle resultater av denne bistanden, men det kan de ikke. Det er svært uheldig, påpeker Foss.
– Mye til administrasjon og drift
Riksrevisjonen mener også det er svært uheldig å finne at en betydelig del av bistandspengene går til administrasjon og drift. Heller ikke her har UD og Norad fulgt godt nok opp, finner undersøkelsen.
Ett eksempel er utdanningsfondet GPE og deres prosjekt med utdanningssektoren i Uganda. Fra Norad som giver og fram til sluttbrukeren, er det fire administrative ledd som tar betalt.
– Høye kostnader til administrasjon og drift er dessverre en kjent problemstilling innen bistand, og konsekvensen er mindre penger til de som trenger det. Utenriksdepartementet og Norad må få bedre oversikt over disse kostnadene, sier Foss.
Tvinnereim forsvarer bruk av fond
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) skriver i tilsvaret at departementet vil bruke Riksrevisjonens funn og anbefalinger til å jobbe videre med.
Hun viser til at Norge har redusert antall fond fra 130 til 70 de siste årene. Verdensbanken jobber sammen med flere givere – blant annet Norge – med å gjennomfør en fondsreform.
Samtidig understreker hun at Verdensbanken gjennomgående kommer svært godt ut av evalueringer av bistandseffektivitet og resultater.
– Dette er en viktig grunn til at Norge går inn i fond I Verdensbanken, skriver hun. Tvinnereim føyer til at multilateralt samarbeid også er langt mer effektivt for mottakerlandene, som ellers ville måtte forholde seg til mange giverland med egne agendaer og rapporteringskrav.
– Dette øker mottakerlandenes gjennomføringsevne, som vi er avhengig av for at bistanden skal gi gode resultater, heter det i tilsvaret.
(©NTB)
