Regjeringen vil gi sykehusene over 1,5 milliarder kroner ekstra for å holde kapasiteten oppe under pandemien. Viktig og nødvendig, mener Sykepleierforbundet.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) kom med nyheten om den ekstra milliardstøtten i sin sykehustale tirsdag.

– Vi vil gjøre vårt for at sykehusene skal greie å stå gjennom pandemien i vinter, sier Kjerkol til NTB.

Midlene skal dekke høyere kostnader som følge av økt beredskapsnivå og smitteverntiltak, samt overtid og innleie på grunn av fravær og karantene blant de ansatte.

Lette på tiltak

Innen utgangen av januar vil Kjerkol legge fram en proposisjon for Stortinget, der regjeringen trenger SVs støtte for å få flertall.

– Vi mener dette er en godt begrunnet styrking, sier helseministeren.

Milliardpakken skal gjøre helsetjenesten bedre i stand til å tåle mer smitte i samfunnet. Slik blir det mulig å lette på koronatiltakene, ifølge Kjerkol.

– Pandemien har vist at det er behov for å ta grep i hele helsetjenesten. Vi må rigge helsetjenesten bedre nå for å redusere behovet for nye smitteverntiltak til høsten, slår hun fast.

– Riktig retning

Nyheten blir tatt godt imot av både Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Legeforeningen.

– De ansatte ser etter noe annet enn anerkjennelse, de ser etter tiltak. Dette peker i riktig retning, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Tiltakspakken er helt nødvendig og må markere et taktskifte for å styrke kapasiteten i helsetjenesten, sier president i Legeforeningen Anne-Karin Rime.

Milliardpakken kommer på toppen av de 700 millioner kronene til sykehusene som regjeringen plusset på i årets budsjett.

Kjerkol lover også å kompensere sykehusene for bortfall av inntekter som følge av at planlagte operasjoner må utsettes. Hvor mye dette vil beløpe seg til, er foreløpig ukjent.

Utdanne flere

I tillegg til milliardpakken setter regjeringen av 39 millioner kroner til 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere.

Kjerkol peker blant annet på at pandemien har medført mindre tilgang på sykepleiere fra utlandet.

– Men vi mener jo at vi i større grad må dekke behovet for sykepleiere selv, sier hun og varsler samtidig at dette vil få betydning for helsebudsjettet for neste år.

– Vi vil følge opp den retningen vi nå har vist, med økt grunnfinansiering og å utdanne mer helsepersonell for framtida.

Skroter fritt behandlingsvalg

Kjerkol varsler også at Solberg-regjeringens helsepolitiske flaggskip Fritt behandlingsvalg står for fall i 2023.

Det opprører de borgerlige partiene, men Fagforbundet jubler over taktskiftet.

– Vi føler virkelig at vi har fått en regjering som lytter, sier nestleder Sissel Skoghaug.

– Fagforbundet har fått mer enn nok av høyresidens iver etter konkurranseutsetting og privatisering av det norske helsevesenet. Nå skal det være det offentlige helsevesenet sin tur, sier hun.

Se på styring

Kjerkol varsler også at helseforetaksmodellen skal gjennomgås. I løpet av januar skal et utvalg som skal evaluere modellen, være på plass.

– En 20 år gammel styringsmodell bør kanskje justeres, særlig for å sikre bedre samhandling. For å styrke det demokratiske innslaget må vi være åpne for at det kan komme endringer i dagens system, sier helseministeren.

Både Senterpartiet, SV og Rødt er kritiske til helseforetaksmodellen, der sykehusene driftes som forretningskonsern.

Kjerkol har også satt ned en Helsepersonellkommisjon, som allerede onsdag starter arbeidet med en rapport som skal komme om rundt ett år.

– Hovedoppgaven er å gjøre gode analyser sånn at vi kan sette inn de riktige tiltakene for en bærekraftig helsetjeneste de neste tiårene, sier hun.

I 2024, på tampen av regjeringsperioden, skal en Nasjonal helse- og samhandlingsplan legges fram.