Stortingets presidentskap sier nei til lønnsøkning på 45.000 kroner, men har ikke kommet til enighet om hvordan lønnsreguleringen skal bli.

Presidentskapet sa onsdag enstemmig nei til forslaget om 45.000 kroner i tillegg for 2020 og 2021, skriver Aftenposten. En slik økning ville gitt stortingsrepresentanter over én million kroner i lønn.

Alle partier er enige om å ha et nulloppgjør for 2020, men de har ikke kunnet samle seg om noe forslag om hvordan reguleringen videre skal ordnes.

Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil be godtgjørelsesutvalget om å legge fram et nytt forslag etter at lønnsoppgjøret er overstått i vår. Det er dermed uvisst hvilken lønnsøkning stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil få for årene 2020–2022.

Presidentskapet vil levere en innstilling til Stortinget i plenum, som vil stemme over saken om kort tid, ifølge avisen.

SV og Rødt skuffet

SV og Rødt har lenge vært tydelige på at lønningene må ned. Selv om de er tilfreds med at det ikke ble vedtatt lønnsøkning nå, er partiene skuffet over at flertallet ønsket en ny behandling senere.

– Det kan føre til at stortingsrepresentantene fortsetter å dra ifra når det gjelder lønnsnivå og øker avstanden mellom folkevalgte og dem de representerer, skriver SVs representant i presidentskapet Ingrid Fiskaa i en epost til NTB.

SV har foreslått å redusere stortingslønna og innføre en ordning der folkevalgte får lønnsøkning på linje med medianinntekten. Partiet varsler at de sekundært vil støtte Arbeiderpartiets forslag om lønnsfrys inntil videre.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier det var bra at presidentskapet slo fra seg «det hårreisende forslaget» om å ta igjen lønnsfrysen Stortinget gikk inn for i fjor – i en situasjon der tusenvis av familier opplevde inntektskutt på grunn av permittering og arbeidsledighet under pandemien.

– Det er feigt av presidentskapet og stortingsflertallet å skyve beslutningen om lønnsøkning videre foran seg. Rødt mener en lønnsfrys ikke er nok, men at vi må lukke døra for millionlønn for stortingsrepresentanter, sier Moxnes, som mener en mer nøktern godtgjørelse er viktig hvis tilliten til politikerne skal opp.

Avstår fra økning for 2020

Stortinget har ikke regulert godtgjørelsen siden 2019 fordi man venter på en utredning om godtgjørelse til folkevalgte på alle nivåer.

Siden har det kommet en rekke avsløringer om misbruk og feil bruk av godtgjørelser som pendlerboliger og etterlønn. I kjølvannet av dette satte Stortinget ned et utvalg som skal gå gjennom alle ordningene. Arbeiderpartiet foreslo før jul at Stortinget bør vente til dette arbeidet er ferdig før de tar stilling til lønnsøkning.

Høyre, Frp og Senterpartiet har hittil ikke ønsket å gå ut med sitt ståsted etter at godtgjørelsesutvalget la fram sitt forslag til lønnsøkning.

Etter møtet var avsluttet onsdag, gjorde de det klart at de i prinsippet støtter at Stortinget skal følge godtgjørelsesutvalget, men at de likevel vil avstå fra lønnsøkning i 2020.

– Vi avstår fra regulering i 2020. Så ber vi om at godtgjørelsesutvalget kommer med en ny innstilling etter lønnsoppgjøret til våren, sier Frps Morten Wold og Høyres Svein Harberg til Aftenposten.

Ordningen endret i fjor

Ordningen for å fastsette godtgjørelsen til stortingsrepresentantene ble endret så sent som i fjor. Da bestemte Stortinget at den generelle lønnsutviklingen i samfunnet skal gi en pekepinn når godtgjøringsutvalget, som ikke består av stortingspolitikere, foreslår nivået.

Godtgjørelsen for stortingsrepresentantene har ligget på 987.997 kroner siden 1. mai 2019.