Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) håper på status som strategisk partner for EU i den grønne given.

Det var en sterkt redusert norsk delegasjon som tirsdag kveld ankom til EUs regnfulle hovedstad.

Opprinnelig skulle statsministeren ha med seg tre statsråder – klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Sistnevnte måtte avlyse allerede i forrige uke da hun testet positivt for koronaviruset. Så falt også Vestre fra da testen slo positivt ut mens regjeringstroppen var på mellomlanding i Frankfurt.

Men sykdomsforfallet betyr ikke at ambisjonene senkes. Tvert imot har statsministeren et offensiv budskap med seg til EU-toppene: EU vil ikke klare den grønne given uten Norge!

– Det vi ser, er at noe av det Norge har å bidra med, passer med de målene EU har satt seg for industri, sier Støre til NTB.

Et fjerde bein

Håpet er at Norge nå skal få status som strategisk partner for europeerne når EUs såkalte grønne giv skal settes ut i livet.

Den grønne given er en stor pakke med reguleringer på klima og miljø.

Klima- og miljøministeren beskriver det strategiske partnerskapet som et fjerde bein i klimasamarbeidet mellom Norge og EU – der de tre andre beina er EØS-avtalen, kvotemarkedet og avtalen om samarbeid innenfor de sektorene som ligger utenfor kvotesystemet, som transport og jordbruk.

– Vi mangler det fjerde beinet når det gjelder den grønne given. Nå skal vi sette et fjerde bein på den stolen, slik at den står støtt, sier Eide til NTB.

Seks samarbeidsområder

Så langt har regjeringen blinket seg ut seks områder for samarbeidet:

* batterier

* hydrogen

* fangst og lagring av CO2, såkalt CCS

* karbonfritt stål

* karbonfritt aluminium

* sirkulærøkonomi

Støres håp er en felles nordisk tilnærming på disse områdene.

– Der har ikke EU noen bedre partner enn de nordiske landene. Og det er der også Norge bør være, sier han.

Statsministeren mener initiativet er blitt godt mottatt på europeisk side.

– I tillegg til at vi er hyggelige folk, så tror jeg det er fordi vi faktisk har noe å bidra med.

Innenfor og utenfor

Men planen springer også ut av en bekymring. De siste årene er det nemlig blitt større forskjell på å være med i EU og på å være utenfor, som Norge, påpeker Eide. Håpet er at et strategisk samarbeid skal sørge for at Norge ikke havner på utsiden på områder der regjeringen mener det er viktig å være innenfor.

– Det handler om å lage en litt mer strategisk ramme rundt det, der vi er på innsiden av det «vi»-et som EU snakker om når de snakker om vi i Europa, sier klima- og miljøministeren til NTB.

Ifølge ham har EUs medlemsland de siste årene vist at de er mer villige enn før til å prioritere egne bedrifter og lukke døra for utenforland som Norge.

– Det kan man mene mye om, sier Eide.

– Men det er et faktum at det er den veien det går. Da må vi i større grad tenke på hva det betyr for oss i Norge. Vi er dypt integrert, men ikke helt med i den europeiske økonomien.

Protokoll 31

Nøyaktig hvordan samarbeidet med EU skal forankres, er fortsatt på tankestadiet. Men Eide ser for seg noe à la samarbeidet som ble inngått om klimakutt utenfor kvotesektoren. Dette ble lagt inn i EØS-avtalens protokoll 31, som er en ordning for frivillig samarbeid med EU.

Han er likevel klar på at partnerskapet skal festes til papir.

Støre mener for sin del at det juridiske aspektet ikke bør overdrives.

– Det er ikke snakk om å avgi suverenitet eller knytte seg til noe vi ikke har full kontroll over, sier han.

– Men det er en viljeserklæring som er godt mottatt.

(©NTB)