Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Redaksjonen
Artikkel
24 februar 2022 14:27
Del på Facebook
Fylkeskommunedirektør Ottar Brage Guttelvik. Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune
Fylkeskommunedirektør Ottar Brage Guttelvik. Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ottar Brage Guttelvik (68) slutter 1. juli som fylkeskommunedirektør etter nær 24 år i jobben. – Jeg har nådd en alder hvor det er helt naturlig at jeg gir meg, sier Guttelvik.

Det er uansett vemodig å skulle gi seg – det kjente ham på allerede for et år siden da han tok beslutninga. – For det er rart, sier han.

– Ettersom jeg har jobbet her så lenge og synes det har vært artig, interessant og har trives så godt, så er det ganske spesielt å skulle gi seg. Men samtidig blir du innhentet av alderen. Da er det bare å erkjenne at en må ut, sier Guttelvik med en smil.

Han er van med å arbeide mye, å være en pådriver til utvikling og å ta lederrollen, og med det satte retning. Og det er nok heller ingenting ulempe for karrieren at han fikk samfunnsinteressen inn med morsmjølka. Han ble tidlig engasjert i både politikk og viktige samfunnsspørsmål. For det er en imponerende yrkeskarriere han kan se tilbake på: Etter siviløkonomstudiet ved Norges handelshøyskole (NHH) har ham blant annet vært både rådmann, sykehusdirektør, psykiatridirektør, assisterende fylkesrådmann og fylkesrådmann. I en toårsperiode var han også utnevnt til statssekretær for finansminister Sigbjørn Johnsen i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.

I 1998, mens Guttelvik var psykiatridirektør i Sør-Trøndelag fylkeskommune, kom muligheten i hjemfylket Møre og Romsdal:

– Jeg husker at jeg hadde et anrop med fylkesordfører Ole Øverland om jobben. Med mine interesser var det å få være fylkesrådmann i hjemfylket det største jeg kunne oppnå. Det var egentlig stort for meg; 45 år, jeg var full av energi og hadde lyst tilbake til hjemfylket. Det var egentlig drømmejobben, sier han. Så givende har jobben vært, at han ikke har blitt fristet av tilbud om andre utfordringer.

– Hva er du mest stolt over å ha fått til?

– Det er gjentatte ting. Men det kanskje aller viktigste, var at vi i anledning regionreformen klarte å holde fylket samlet. At vi gjennom argumentasjon og posisjonering klarte å berge Møre og Romsdal som eget fylke – det er bra!

Samtidig har også staten organisert seg fylkesvis med Politiet i Møre og Romsdal, NAV Møre og Romsdal, Helseforetaket og Statsforvalteren. Vi har alle en oppgave med å utvikle fylket, og sammen kan vi bli en kraftfull enhet.

Han nevner også fylkesøkonomien. Nylig la ham frem foreløpig regnskapstall for 2021 som viser et overskudd på 395 millioner kroner. - At vi har god økonomisk styring, medfører at vi kan utvikle tjenestene våre, og det er viktig, sier Guttelvik. Han viser til at vi de siste årene har hatt økning i skatteinntekter og rammeoverføringer, samtidig som renten har vært lav. Det medfører at fylket kan utvikle seg positivt fremover.

Guttelvik trekker også frem tiden med enhetsfylke . Fra 2004 til 2010 var Møre og Romsdal med i prøveordningen hvor Fylkesmannen og fylkeskommunen ble slått sammen til en enhet. Guttelvik hadde jobben som fylkesdirektør i denne perioden.

– Forsøket med enhetsfylke har vært viktig. Vi viste at dersom det er vilje på nivået over os', så går det an å effektivisere offentlig forvaltning, sier han 12 år etter at prøveperioden var over og det igjen ble to enheter. - Vi har dokumentasjon fra blant annen Myrforskning, med Arild Hervik og miljøet rundt ham, som i en rapport konkluderte med at enhetsfylke t gav en effektivisering. I tillegg har gjentatte evalueringer vist at det er viktig å overfor oppgaver til fylkeskommunen ut i fra et demokratisk perspektiv.

Den nå avtroppende fylkeskommunedirektøren er stolt over eget bidrag til økt samarbeid i fylket:

– At vi har god økonomi, har gjort at vi kunne investere og kunne prøve å bygge sammen Møre og Romsdal. Det er fantastisk å se hvordan fylket har blitt forandret infrastrukturmessig i løpet av årene. Og det store løftet for skolesektorene, for eksempel. Og enkelte veiprosjekt. Og ikke minst at vi er med på en rekke utviklingsprosjekt - særlige campusprosjektet i Kristiansund, det som kommer med Sørsiden i Ålesund, berekraftshuben i Molde, utviklingsplanene i Ørsta og Voldte, at vi samarbeider bedre med kommunene enn vi gjorde før.

– Det økete samarbeidet med kommunene, at vi utvikler fylket sammen med kommunene; det er jeg ganske stolt over å vært med å bidratt til.

– Har det vært noen tunge dager hvor du har tenkt «Hvorfor i alle dager gjør jeg dette?»

– Nei, jeg har aldri tenkt på det. Men det har blåst av og til. Og det har vært enkelthendelser. Men totalt sett trodde jeg at vinden skulle være sterkere enn han faktisk har vært. Jeg trodde det skulle bli mer uro. Det var spesielt rundt noen få saker at det stormet litt. Hvordan andre rundt meg hadde det, gjorde nok mer inntrykk på meg selv enn at jeg ble utskjelt.

Men man må huske at vi forvalter offentlige midler. Vi prioriterer ressurser og vi er finansiert av skatteinntekter og rammeoverføringer. Da må vi bli fulgt med på, og da må innbyggere ha lov til å ha en mening om oss – også kraftfulle.

– Er det utfordrende at du ikke alltid vinner fram med dine anbefal politikerne?

– Som fylkeskommunedirektør må du vite at når du fremmer innstillingen, så har du gjort det du mener er faglig rett. Dersom du skal legge inn på deg et annet resultat enn det du trodde, så kan du ikke være fylkeskommunedirektør. Når du har et styre, slik fylkestinget er for meg, så må du være klar over rollene.

– Hvordan ser du for deg Møre og Romsdal om 20 år?

– Jeg tror den utviklingen vi har nå vil fortsette, prioritere infrastruktur og bygge fylket sammen. Det vil være en forventning om å samarbeide mer og mer med kommunene – og med andre som for eksempel næringsliv og regionråd. Fra kommuner vil det være en forventning til fylkeskommunen om å bygge tjenesteområder og utvikle kommunene, og at fylkeskommunen kan bidra som veileder på en helt annen måte enn i dag.

Han har tror på at fylkeskommunene også i årene fremover vil spille en viktig rolle. Men det fordrar at utviklingen fortsetter:

– Fylkeskommunen som forvaltningsledd er utsatt for press. Vi må gjøre os' bedre hele tiden og samarbeide med kommunene og med andre for å få til utvikling, sier Guttelvik.

Den i toppledergruppen som har jobbet lengst sammen med Guttelvik, er juridisk sjef Gudmund Lode, som begynte i fylkeskommunen to år før Guttelvik.

– Jeg skal ikke si at det var Ottar Brage Guttelvik som først sa «å ta hele fylket i bruk», men det er det han har praktisert. Han har hatt en bevisst holdning til at vi skal tilrettelegge for-, medvirke i- og utvikle hele fylket. Fokuset har vært at de gode løsningene for Møre og Romsdal som er de gode løsningene for alle, uansett hvor du bor, sier Lode.

– Og når utviklingsoppgavene eller -utfordringene ikke har fått så mye oppmerksomhet som de burde fått, har han invitert til samarbeid. Han har jaktet på hvordan fylkeskommunen kan gå i kompaniskap med kommuner og med andre naturlige samarbeidspartnere for å få til utvikling, sier Lode.

– Det er store sko som skal bli fylt, sier Lode om Guttelvik sin etterfølger.

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 3 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 7 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 18 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 20 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 21 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 22 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse