Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
28 februar 2022 14:53
Del på Facebook
Siri H. Eriksen, professor ved NMBU, under presentasjonen av delrapporten fra FNs klimapanel mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Siri H. Eriksen, professor ved NMBU, under presentasjonen av delrapporten fra FNs klimapanel mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Beslutninger som blir tatt det neste tiåret, vil avgjøre hvordan utviklingen blir, sier professor Siri H. Eriksen, en av forfatterne av FNs klimarapport.

Siri H. Eriksen er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og er hovedforfatter på kapittel 18 i rapporten. Det tar for seg nødvendigheten av en klimarobust utvikling.

Dette er en utvikling som innebærer at samfunnet tilpasser seg klimaendringer og kutter i klimagassutslippene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

– Det vi vet om effekten av klimaendringer, risiko og sårbarhet gjør at det haster å jobbe for klimarobust utvikling. Bærekraftmålene er en god rettesnor for hvordan vi utformer tiltak for å møte økt klimarisiko og å begrense oppvarmingen, sier Eriksen.

– Hvis vi skal sikre en levelig fremtid for alle på jorda, haster det å handle, understreker professoren.

Hennes kollega, professor Tor Arve Benjaminsen, er hovedforfatter i kapittel 1 av rapporten, som introduserer delrapportens hovedinnhold og nøkkelbegreper.

(©NTB)

Fakta om FNs klimapanel

• FNs klimapanel, på engelsk forkortet IPCC, ble opprettet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

• IPCC produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter den eksisterende klimaforskningen. Panelet gjør også vurderinger av mulige tiltak for å begrense klimaendringene.

• Panelet ble i 2007 tildelt Nobels fredspris sammen med USAs tidligere visepresident Al Gore.

• Mange hundre forskere fra hele verden deltar i arbeidet med IPCCs omfattende hovedrapporter.

• IPCCs sjette hovedrapport (AR6) består av tre deler samt en oppsummerende synteserapport.

• Første delrapport ble offentliggjort i august i fjor. Resten av hovedrapporten ferdigstilles i 2022.

(Kilder: NTB, IPCC, Klif)

Fakta om klimaendringene

* Gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger og er allerede 1,2 grader høyere enn på slutten av 1800-tallet.

• Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet har varmet opp kloden, fastslo FNs klimapanel (IPCC) i 2021.

• Menneskehetens påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

• Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.

* Siden starten av 1990-tallet har verdenssamfunnet diskutert tiltak for å kutte de globale klimautslippene. Likevel fortsetter de å stige.

• Den globale oppvarmingen fører til mer ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer mange steder i verden.

• I tillegg smelter isbreer, og havet stiger. En rekke land risikerer økende migrasjon og problemer i landbruket. Mange dyre- og plantearter kan på sikt bli utryddet.

(Kilder: IPCC, Nasa, NOAA, Copernicus, NTB)

Fakta om IPCCs sjette hovedrapport

• Den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) sammenfatter den nyeste klimaforskningen.

* Over 700 forskere og eksperter fra 90 land har deltatt i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.

• Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. IPCCs første hovedrapport ble utgitt i 1990.

• AR6 er inndelt i tre delrapporter og en oppsummerende synteserapport. Den første, om det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, ble presentert i august i fjor.

• Klimaendringenes konsekvenser er et hovedtema i den andre delrapporten. Den ble offentliggjort mandag 28. februar.

• Tiltak for å bremse klimaendringene er tema for den siste delrapporten, som presenteres 4. april.

• Hver av delrapportene er på flere tusen sider.

(Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Norge bør si opp EØS-avtalen. Vi har Efta avtalen og forholde oss til. Vi må sette ned foten og ikke ...
Bjørn Ove Angvik 4 dager siden Kristiansund knyttes til Hitra og Frøya med ferje
Det er utrolig mye vassing i graut i denne saken om ferge Hitra -Aure. Hvem holder tilbake? Fylkeskommunen?  Dette kan ...
Ferger er miljøverstinger. De har et enormt energiforbruk grunnet stor vannmotstand.Elbiler som kjører fergefritt er en miljøvinner.
Alle meningsmålinger viser at folket ønsker å reise fergefritt. Det inkluderer også de som foretrekker Romsdalsaksen, en fergefri kryssing av ...
@Terje SundsbøOg?
@Geir Ole SætremyrSvaret ditt står til stryk.
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse