Russlands angrepskrig mot Ukraina har rystet byggverket som utgjør FN. Vestlige diplomater sier de jobber for å holde verden samlet i fordømmelsen av krigen.
Vårsolen skinner utenfor FN-bygget i New York, der en lang og hard vinter nå blir til vår. Men inne i FN-bygget har det vært brennhett i flere måneder.
Russlands krig i Ukraina har skapt en helt ny situasjon der ett av vetolandene i FNs sikkerhetsråd fordømmes for åpen mikrofon nesten daglig. En utenlandsk diplomat sier til NTB at Russland har gått til angrep på hele FN og FN-charteret, en annen at det minner om 30-tallet.
Det som peker seg ut som en av de viktigste kampene i FN nå, er slaget om sannheten. Vesten lener seg på FN-opplysninger, mens Russland ikke benekter, men forklarer seg med det vestlige diplomater kaller åpenbar falsk informasjon.
Stephane Dujarric, talsperson for FNs generalsekretær António Guterres, sier at det er viktig for Guterres å ha et samlet FN bak seg.
– Generalsekretærens diplomatiske forsøk på å løse krisen blir forsterket av et samlet FN, og særlig Sikkerhetsrådet. Som vi har sett, har ikke Sikkerhetsrådet talt med én stemme om Ukraina, sier Dujarric til NTB.
Vil isolere Russland
En høytstående diplomat i den amerikanske FN-delegasjonen er imidlertid kompromissløs i samtale med NTB.
– Vi er dessverre i en situasjon der et medlem av Sikkerhetsrådet har invadert et annet land i et fundamentalt brudd med FN-charteret og folkeretten. Det er et enkelt svar på hvordan dette kan løses: Russland må stoppe, sier den amerikanske diplomaten, som ber om å bli anonymisert.
Den amerikanske diplomaten sier at det er deres mål at Russland blir isolert overalt, også i FN-hovedkvarteret i New York og i Sikkerhetsrådet.
Ifølge diplomaten kan man allerede se at Russland er blitt isolert i FN og Sikkerhetsrådet, selv om landet ikke kan ekskluderes. Det vises til det russiske resolusjonsforslaget om humanitær hjelp, som russerne til slutt trakk etter at de innså at det ikke ville få noe støtte.
– Det kommer til å bli en lang vei å gå, vi ser at denne grusomme situasjonen blir verre og verre og at Russland ikke viser tegn på å stoppe. Vår holdning er enkel: Ukraina skal ikke bli en seier for Putin, slår den amerikanske diplomaten fast.
Bekymret FN-ambassadør
For Norges del er det viktig å sørge for at den humanitære innsatsen fra FN opprettholdes. Samtidig sier FN-ambassadør Mona Juul at også Norge vil jobbe for å isolere Russland i FN.
– Både i FNs sikkerhetsråd og hovedforsamling vil vi fortsette å arbeide for å isolere og legge press på Russland til å stanse krigføringen, trekke ut alle styrker fra hele landet og til å overholde sine forpliktelser til for eksempel å skåne sivilbefolkningen, sier Juul til NTB.
Juul sier at Russlands angrepskrig har ført til forferdelige menneskelige lidelser.
– Dette er en tragedie for det ukrainske folk. Vi er også svært bekymret over de globale konsekvensene som følge av dyrere drivstoff og mindre tilgang til mat, noe som igjen kan føre til ustabilitet og enda vanskeligere situasjon spesielt i fattige land, sier hun.
Triks i Sikkerhetsrådet
Flere uttrykker et sterkt ønske om å holde verdenssamfunnet samlet i fordømmelsen av Russland. Det gjør også Juul, som viser til FN-resolusjonen i hovedforsamlingen som ber Russland stanse krigen og maner til beskyttelse av sivile.
– Det er enormt viktig at Russland får høre fra et samlet verdenssamfunn at en slik angrepskrig er fullstendig uakseptabelt og i strid med FN-pakten, sier Juul.
Den samlede fordømmelsen viste seg da FNs hovedforsamling i begynnelsen av mars vedtok en resolusjon som fordømmer Russlands angrep. 141 av 193 medlemsland stemte for resolusjonen.
Der gjorde Sikkerhetsrådet et triks. Ettersom Russland blokkerte en resolusjon i rådet, ble det fremmet et prosedyreforslag som russerne ikke kunne blokkere, om at det skulle være et krisemøte i hovedforsamlingen om en slik resolusjon.
Reell frykt og sjokk
FN er ett av få steder Russland og verden fortsatt møtes regelmessig. NTB har snakket med diplomater i flere FN-delegasjoner som sier det er essensielt å opprettholde kontakten med de russiske diplomatene i FNs hovedkvarter.
To utenlandske toppdiplomater bekrefter imidlertid overfor NTB at stemningen i FN-delegasjonene er preget av frykt og mistillit. Situasjonen i Ukraina preger alt FN jobber med, forteller de.
– Dette skapte reell frykt og sjokk, sier en diplomat.
Frykten går i stor grad ut på hvor ille krigen vil bli i Ukraina og om angrepene vil trappes opp jo lenger krigen varer. Samtidig er det stor uro knyttet til at krigen vil destabilisere verden ytterligere.
Frykten for at det skal utvikle seg til en storkrig lurer i bakgrunnen, men som en diplomat sier det, håndterer FN nå først og fremst krisen her og nå.
Visvas og mistillit
Mistilliten handler like mye om hva som skjer i FN som de daglige pressebriefene fra Moskva og bildene av russiske kritiske stemmer som undertrykkes.
I FN gjentar russiske diplomater det som omtales som åpenbare løgner av vestlige diplomater. En diplomat fra en vestlig delegasjon sier at «det ikke er noe tillit igjen i det hele tatt». En annen nøyer seg med å si at det i beste fall er «mangel på tillit».
– Vanvittig
Sistnevnte diplomat legger til at det var «helt vanvittig» å sitte i FNs sikkerhetsråd og høre Russland anklage Ukraina for å samarbeide med USA om å produsere biologiske våpen.
Nettopp Sikkerhetsrådet, der Norge også sitter som medlem nå, har fått en ny rolle i denne konflikten. Flere diplomater sier rett ut at det ikke er Sikkerhetsrådet som er den fungerende delen av FN i håndteringen av denne konflikten.
Russlands vetostemme gjør nemlig at resolusjoner der er utenkelige å få gjennom. Samtidig har Russland selv fremmet et resolusjonsforslag om å gi humanitær hjelp til ofrene for krigen.
– Det er som om en pyroman vil være brannmann, sier en diplomat.
Sikkerhetsrådet er i stedet blitt en arena der kampen om sannheten utkjempes. FN-utsendinger leser edruelig opp de siste faktaopplysningene fra bakken, mens vestlige delegasjoner i tur og orden fillerister Russland og kommer med krass fordømmelse.
Samarbeid i Sikkerhetsrådet
Samtidig er Sikkerhetsrådet ett av få eksempler på at det fortsatt er en viss grad av samarbeid mellom Vesten og Russland, på andre områder enn Ukraina-krigen vel å merke.
For eksempel ble det jobbet med russerne for å få på plass et nytt mandat for FN i Afghanistan. Iran, Nord-Korea og andre saker som Sikkerhetsrådet normalt håndterer, trekkes også fram av en diplomat som områder der det faktisk snakkes mellom Russland og Vesten.
– Sikkerhetsrådet er der vi fortsetter å ha samtaler med Russland. Det er viktig at rådet er fungerende, sier en diplomat.
Avhengig av Russland
Norges Fn-ambassadør sier det er viktig at Sikkerhetsrådet fortsetter sitt arbeid.
– Sikkerhetsrådet er oppdragsgiver for en rekke fredsbevarende operasjoner. Det er avgjørende at disse operasjonene fortsetter. De bidrar til å beskytte sivilbefolkningen, gi trygghet for humanitært arbeid og beskytte menneskerettighetene, sier Norges FN-ambassadør.
Juul viser til Sør-Sudan, Mali og Kongo.
– Vi er avhengige av at alle vetomaktene, inkludert Russland, deltar konstruktivt i dette arbeidet. Og Norge bidrar til dette gjennom vårt arbeid i sikkerhetsrådet, sier Juul.
Falsk informasjon
Kampen mot falsk informasjon er også en viktig del av FN-arbeidet, trekker flere fram. Det er viktig å imøtegå hver eneste falske informasjon som kommer fra russisk hold, fremheves det.
Derfor er det også viktig å holde informasjonen som kommer fra FN edruelig, påpekes det. Det til tross for at for eksempel tallet på døde i krigen da kan bli unaturlig lavt, ettersom det kun er dødsfall som er helt bekreftet, som kan meldes.
Ingen tydelig vei ut
Ingen av diplomatene NTB har snakket med, ser en tydelig vei ut av krigen, annet enn at den må være diplomatisk.
– Det er ikke en tydelig vei ut av dette som åpenbarer seg, sier en diplomat.
– Spørsmålet er hvor grensen går. Hvor går grensen for verden? For Kina? For India?
Kina har vært forsiktige med å kritisere Russland, men uttrykker bekymring for situasjonen. Landet har fra FNs talerstol gjentatte ganger tatt til orde for en våpenhvile og fredsforhandlinger, opplyser den kinesiske delegasjonen.
Kina trekkes fram som en mulig nøkkelspiller av flere. Det gjør også India, men en diplomat sier til NTB at det så langt er lite bevegelse å spore hos de to landene.
(©NTB)
