Regionen trenger mer stabil kraft nå. Da kan man ikke velge løsninger som det tar 20 – 30 år å få realisert.
Både regjeringen Støre og vårt eget moderparti har dessverre kjørt seg fast i sporet om at mer vindkraft på land eller til havs er den beste løsningen for å møte fremtidens kraftbehov. Hittil har vi erfart at vindkraft, både til lands og til vanns skaper konflikter og dermed ikke er ønsket. Uberørte fjell og fiskens gyteområder har høy verdi for Nordmenn. Et gasskraftverk på Tjeldbergodden som kan produsere 1500MW, vil øke norsk strømproduksjon som ikke er vindavhengig med over 4,5%. Som kjent blåser det lite når det er kaldt og kraftbehovet er størst. Resultatet blir at vi får høye strømpriser.
Allerede i 2004 var det planer om gasskraftverk på Tjeldbergodden. Konsesjon ble gitt i 2006 med forutsetning av at kraftverket hadde løsning for karbonfangst. Den gang var ikke de teknologiske løsningene utviklet nok til å imøtekomme kravene i regjeringsplattformen Soria Moria. Det ble derfor veldig kostnadskrevende å få dette på plass fra dag en og planene ble derfor beklageligvis skrinlagt. I dag har teknologien derimot kommet mye lengre, og man har flere gode løsninger for karbonfangst (CCS). Høsten 2020 la regjeringen Solberg frem stortingsmeldingen Langskip – fangst og lagring av CO₂, om et norsk demonstrasjonsprosjekt for CO₂-håndtering. Stortinget har videre besluttet å støtte realiseringen av Langskip, og fullskalaprosjektet er dermed i gang. I en lengre horisont gir det mening å kombinere gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS) for utslippet samlet sett. Gass med CCS vil ifølge Klimapanelet redusere CO2-utslippene med 80–90 prosent, til et nivå som er lavere enn både vannkraft og biomasse.
Gasskraftverk med CCS har et lavere miljøavtrykk i form av terrenginngrep enn hva fornybar energiproduksjon har. Et reelt grønt skifte må se på de totale ulempene, og ikke bare måle på klimautslippene.
Haltenpipe har stor nok dimensjon til å forsyne et gasskraftverk på Tjeldbergodden. I dag er kun 30 % av kapasiteten i rørledningen benyttet. I tillegg er det også arealer tilgjengelig for å raskt kunne starte etableringer på dette området. Fordelene med gasskraft er mange. Lave anleggskostnader, kort byggetid på 3 – 5 år, krever lite arealer og danner spill-varme som omkringliggende næring kan nytte godt av og gi mer verdiskapning. I tillegg er det enklere å regulere kraftproduksjonen etter behovet, enn fra fornybar energi som vind og sol.
I 2021 kartla Kystkrafta.no industriens behov for kraft langs kysten i vår region. Resultatet viser et svært stort kraftbehov på opptil 600 MW de nærmeste 10 årene. Uten tilgang til et nett som kan lever nok strøm vil både viktige nysatsinger og omstilling av dagens industri bli svært krevende og dermed stå i fare for å utebli. Behovet som er kartlagt, tilsvarer en økning på3-4 ganger av dagens effektbehov. Den enorme økningen på en så svært kort periode, skyldes først og fremst sammenfallende omstilling og vekst innenfor havbruk, landbasert industri, havservice, samt elektrifisering av offshore-installasjoner og kollektivtransporten. Etter kartleggingen ble utført har Statnett tatt med i sin nettplan at en ny 420kV-linje til Tjeldbergodden bør være realisert innen 2040. Med gasskraftverk på Tjeldbergodden på plass, må denne linjen fremskyndes.
Statkraft er allerede involvert i fem gasskraftverk – ett i Norge, og fire i Tyskland. Det er naturlig å peke på Statkraft for å bygge, eie og drifte et nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. Det kan også være aktuelt å se på andre operatør-selskap om Statkraft ikke er positive til en rask utbygging.
Å få realisert et gasskraftverk på Tjeldbergodden bør stå høyt på agendaen til både Møre og Romsdal fylkeskommune og Trøndelag fylkeskommune, da det vil ha stor betydning for fremtidig verdiskapning i regionen.
