Jakob Ingebrigtsen (21) løp inn til sitt første VM-gull da han var klart best på 5000-meteren på tiden 13.09,24 under friidretts-VM i Eugene mandag.
21-åringen fra Sandnes gikk opp i tet med fire runder igjen, og med 150 meter igjen skrudde han på turboen og distanserte konkurrentene.
Kenyaneren Jakob Krop var sjanseløs da Ingebrigtsen rykket fra ham og resten av feltet. Seierherren hadde sju tideler ned til Krop på annenplass, mens Oscar Chelimo fra Uganda tok bronsen.
Dermed slo han tilbake etter skuffelsen fra sølvplassen på 1500 meter. Den satt fortsatt i da han ankom stadion natt til søndag, men ble ristet av ham da løpet kom i gang.
– Du vant over konkurrentene på ydmykende vis?
– Ja, det gjorde jeg. Jeg respekterer dem veldig, men jeg er mer stolt av det enn å vinne på en annen måte. Det er vanskelig å si, men det er slik jeg tenker. Jeg ville gjerne vinne på en måte som gjorde at det ikke var noen tvil om hvilken måte det skjedde, sa en blid Jakob til den skrivende delen av norsk presse.
– Oppfattet du at de var redde for deg?
– Det burde de ha vært. Jeg kjente i forsøket at det var ganske bra, og spesielt da jeg begynte på løpet i dag. Da kjente jeg meg bra. Det er litt uvanlig til 5000 meter å være. Man springer fort og såpass langt, og det føles tyngre ut.
– Det hører med til sjeldenhetene at en løper på 5000 meter ber om vann underveis?
– Jeg kjente under forsøket at det var ganske tørt. Og når farten ikke er så høy, så trenger man ikke nødvendigvis å tape så mye på å hente vann. Det fungerte greit det.
Rangering
– Hvordan rangerer du dette opp mot OL-gullet?
– I utgangspunktet vil jeg gjøre det bra på 1500 meter. Det er vanskelig å rangere. Jeg gjør et bra løp og vinner VM. Jeg er verdens beste løper. Det er to store øyeblikk.
– Kunne du ha vunnet 10.000 meter også?
– Det er det som er problemet med min mentalitet. Jeg vil alltid vinne. Det smitter kanskje over, spesielt på dere. Det er kult å vinne. Det jeg hadde håpet på i dag var å vinne et kjedelig løp, slik at det ikke var noen tvil om hvem som var best.
– Hvor trygg var du på deg selv da du gikk opp med fire runder igjen?
– Veldig.
– Kan du ta oss gjennom de siste dagene. Du var langt nede etter sølvet?
– Jeg er ikke god på å takle nederlag. Det er jeg ikke. Men heldigvis har jeg bra folk rundt meg med spesielt Elisabeth (samboer Asserson), Henrik (storebror) og Filip (storebror). Men uansett hva jeg gjør i framtida kommer jeg alltid til å ha tapt på tirsdag.
– Så henger igjen resten av livet?
– Ja, det er som i Doha og da jeg trynet i Grosseto. Det er ting jeg har gjort som aldri vil forsvinne. Jeg får ikke gjort noe med det nå, jeg må bare sørge for at det aldri skjer igjen.
– Konkurrentene dine var sjanseløse i dag. Var det noe de kunne ha gjort for å ta deg?
– Nei.
Rett til Sveits
Det ble ingen tvil til feiring etter VM-gullet på medaljeseremonien på Hayward Field. VM-vinneren kunne fortelle at han skulle reise til et nytt høydeopphold i St. Moritz i Sveits allerede natt til mandag amerikansk tid.
– Det er ingenting å feire dette, gliste unggutten som allerede har vunnet det meste i karrieren, inkludert OL- og VM-gull.
Det ligger an til at han løper 1500 meter og 5000 meter i EM i München som det neste. Det starter mandag 15. august og varer i sju dager.
– Jeg tror det blir München neste. Om jeg skulle ha tatt en trippel måtte det ha blitt lagt opp til det.
Storebror og trener Henrik Ingebrigtsen var svært imponert over det han så av lillebroren.
– Det er det sykeste løpet jeg har sett. Han sprang perfekt, og løpet ble som en gavepakke for ham da han tok kommandoen. Det er laget av hardt arbeid hver jævla dag, sa han til NRK.
(©NTB)