Olje- og energiministeren har bedt kraftprodusentene om å skalke lukene. Likevel spratt strømeksporten i været i forrige uke.
Det viser en fersk rapport om kraftsituasjonen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NTB har fått tilgang til tallene som ligger bak søylediagrammene i rapporten. De viser at nettoeksporten av strøm gjennom utenlandskablene fra det sørlige Norge lå på 202 gigawattimer i uke 29 – opp fra bare 62 gigawattimer i uke 28. Det er en økning på 326 prosent.
Økningen kommer til tross for at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) nylig gikk ut med klar beskjed til kraftprodusentene om å spare på vannet for å fylle magasinene fram mot vinteren.
Samtidig har strømprisene lengst sør i landet økt til sitt høyeste nivå noensinne.
Kraftbransjen selv har tidligere forsikret om at den kraften som er i omløp nå, i all hovedsak er uregulerbar kraft som elvekraft og vindkraft – det vil si kraft som ikke kan lagres i vannmagasiner.
Men SVs Lars Haltbrekken er urolig.
– Statsråden må snarest kalle kraftselskapene i Sør-Norge inn på teppet og vise dem skriften på veggen. De må kunne dokumentere at det ikke er regulerbar kraft som står for den økte krafteksporten, sier han.
Historisk lav fyllingsgrad
Det hører med til saken at eksporten er vesentlig lavere enn normalen.
I uke 29 lå den på omtrent to tredeler av snittet de siste ti årene, og så langt i år har nettoeksporten fra Sør-Norge vært 77,5 prosent lavere enn i samme periode i fjor.
Samtidig viser den ukentlige vannmagasinstatistikken fra NVE at fyllingsgraden i vannmagasinene i Norge lå på 65,1 prosent ved utgangen av forrige uke. Det er en økning 1 prosentpoeng fra uka i forveien, selv om normalen de siste 20 årene har vært vesentlig høyere – med en fyllingsgrad på 73,3 prosent som median på denne tida av året.
Problemet er vannmagasinene i øst og i sør.
Mens fyllingsgraden er godt over normalen i Nord-Norge og Midt-Norge, lå den på bare 48,3 prosent i Sørvest-Norge ved utgangen av uka. Det er det laveste nivået som er målt i uke 29 de siste 20 årene. Nivået er uendret fra uke 28.
I Øst-Norge lå fyllingsgraden på 66,9 prosent, marginalt opp etter å ha falt til 66,6 prosent uka i forveien. Også dette er det laveste som er målt i uke 29 de siste 20 årene.
Aasland beskriver situasjonen som svært krevende.
– Vi er klar til å iverksette ytterligere tiltak hvis situasjonen forverrer seg, sier han til NTB.
Fare for rasjonering
Situasjonen fikk allerede i mai Statnett til å endre vurderingen av kraftsituasjonen i Sør-Norge fra grønt til gult nivå. Det betyr at risikoen har økt for rasjonering til vinteren. På grønt nivå vurderes risikoen for rasjonering til under 5 prosent, mens den på gult nivå er under 20 prosent.
Aasland har nå fulgt opp med en egen rapporteringsordning for de store kraftprodusentene. Den trer i kraft 1. august og skal gjelde til neste sommer.
– Det er viktig informasjon for å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak. Fyllingsgraden er fremdeles lav, konstaterer Aasland.
– Er du skuffet?
– Ja, jeg hadde jo gjerne sett at de holdt igjen vannet og sørget for at de fikk en økning i magasinkapasiteten. Beskjeden til kraftprodusentene er veldig klar: Nå er det om å gjøre å holde igjen vannet.
Vurderer restriksjoner
Aasland trekker fram to tiltak som aktuelle hvis situasjonen forverrer seg:
* restriksjoner på magasindisponeringen, for eksempel innføring av et minstekrav til magasinfylling
* eksportrestriksjoner
– Eller en kombinasjon av dette. Alt kan være relevant, sier Aasland.
Samtidig presser opposisjonen hardt på for å få regjeringen til å ta kontroll.
– Regjeringen kan ikke sitte og vurdere situasjonen så mye lenger, sier Haltbrekken.
– Den lave fyllingsgraden tyder på at det må stilles midlertidige krav til kraftselskapene om høyere magasinfylling. Samtidig må de raskt komme med forslag til en forbedret strømstøtte. Folk trenger nå trygghet for vinteren.
Rødts Sofie Marhaug kaller situasjonen urovekkende.
– Regjeringens «vente og se»-strategi fungerer ikke, og vinteren og vårens spekulasjon i salg når prisene er høye, straffer oss nå, sier hun.
Dystert bakteppe
Det er Russlands angrepskrig mot Ukraina som er bakteppet for krisen.
Mens EU og Norge har innført kraftige økonomiske sanksjoner mot Russland som svar, har Russland kuttet gassleveransene til Europa til under 30 prosent av normalen.
Det har sendt gassprisene til himmels, noe som smitter over på strømprisene sør i Norge.
Torsdag er det ventet en snittpris på 4,22 kroner i Sørvest-Norge, der fyllingen av vannmagasinene er lavest. Det er tidenes høyeste strømpris og mer enn elleve ganger så mye som snittet de siste årene.
Samtidig øker frykten for at knappheten på gass skal tvinge europeiske land til å stenge industrianlegg og sende kontinentet inn i resesjon til høsten.
Aasland er klar på at forsyningssikkerheten nå må settes i høysetet.
– Usikkerheten knyttet til gass og situasjonen i Europa har tiltatt, advarer han.
