De siste to årene har Norge pådratt seg «utslippsgjeld», ifølge regjeringen. Men et flunkende nytt klimabudsjett skal bringe CO2-regnskapet i balanse i 2023.
Når statsbudsjettet legges fram torsdag, er det ikke bare en gul, men også en grønn bok som skal presenteres – med tallfestede klimautslippskutt for det kommende året.
Det blir en ærlig og usminket status om stoda i klimapolitikken, ifølge statssekretær Ragnhild Syrstad (Ap) i Klima- og miljødepartementet.
– Dette er den mest ambisiøse klimaplanen som noen gang er blitt laget av en regjering i Norge. Men dette er bare starten, klimabudsjettet må og skal forbedres år for år, sier hun til NTB.
– Umulig etter 2025
Også VG omtalte saken mandag.
– Dette er et kjempestort ansvar, som påhviler hele regjeringen. Hvis vi ikke vi gjør det vi kan nå, er det nesten umulig å gjøre det for en hypotetisk ny regjering etter 2025. Så det er vår regjering som avgjør om vi når klimamålene, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til avisa.
Statsråden var mandag i Kongos hovedstad Kinshasa på et forberedelsesmøte til klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh i november.
Den grønne boka har fått navnet Klimastatus og -plan og går lenger enn den tidligere lovpålagte klimarapporteringen.
– Vi må inn i maskinrommet til økonomien og gjøre slik at tonn CO2 blir like viktig som kroner og øre. Dessverre er dette nybrottsarbeid, det burde være en selvfølge at både utslippsbudsjett og statsbudsjett må gå opp samtidig, sier Syrstad.
En ny og forbedret klimastatus- og plan skal heretter komme hvert år framover.
– Når vi politikere binder oss til masta på denne måten, er det alvor, sier Syrstad.
Utslippsgjeld
Før valget i fjor lovet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) å bli en klimaforkjemper og telle klimautslipp like nøye som kroner og øre i statsbudsjettet.
I Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med 50–55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Det innebærer at i 2030 skal utslippene være på 23 millioner tonn CO2. I fjor var de på drøyt 49 millioner tonn, ifølge SSB.
Fra 2020 til 2021 var nedgangen på fattige 0,3 prosent. Og i 2021 hadde Norge bare kuttet 4,5 av utslippene sammenlignet med 1990-nivået.
Med andre ord er det en bratt oppoverbakke regjeringen har begynt på.
Balanse
Syrstad plasserer noe av ansvaret hos Solberg-regjeringen.
– På grunn av for svak klimapolitikk fra forrige regjering må vi starte vårt klimaarbeid i minus. Bare for 2021 hefter det en utslippsgjeld på en halv million tonn CO2-ekvivalenter, sier Syrstad.
Men i 2023 ser utslippsbudsjettet ut til å gå i balanse, framholder hun.
Foreløpig gjelder utslippsbudsjettet bare ikke-kvotepliktig sektor, det vil si landbruk, transport og avfall.
– For å nå klimamålene under Parisforpliktelsen må også utslippene i petroleum, industri og energiforsyning ned, på klimaspråket i kvotepliktig sektor. Regjeringens årlige klimastatus og -plan omfatter derfor hele økonomien, sier Syrstad.
(©NTB)
