Russland kan presse og true så mye de vil. Norge kommer ikke til å oppgi støtten til Ukraina, slår statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fast.
– Vi kommer til å oppleve press. Mer eller mindre fordekte trusler. Med mål om at vi skal gi opp vår støtte til Ukraina og se en annen vei. La meg være helt klar: Det er ikke aktuelt, slo Støre fast da han tirsdag holdt en redegjørelse om Ukraina-krigen i Stortinget.
– Vi går en tøff vinter i møte, sier Støre, som selv har bedt om å få holde redegjørelsen.
– Jeg ønsker å orientere Stortinget om utviklingen vi har sett den senere tid, hva den betyr for vår hverdag, og hvordan regjeringen vil besvare de mange utfordringene Russlands atferd har medført, sa Støre.
Han håper Stortinget vil stå samlet, vel vitende om at tida foran oss kan bli enda mer krevende.
Tidsskille
Støre kaller den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar for et historisk tidsskille.
– Åtte måneder senere ser vi tydelig hvor mye som står på spill. Vi står nå i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier Støre, som peker på at president Putin tar høy risiko, og at risikoviljen ser ut til å øke i takt med dårlige nyheter fra slagmarken.
– Budskapene fra den russiske ledelsen tyder på at Russland styrer mot et langvarig brudd med Vesten, sier Støre.
Støre mener også det er urovekkende at det er så lite kontakt og direkte kommunikasjon med Russland.
– Et isolert Russland er dårlig nytt. Det svekker mulighetene for å finne fram til en forhandlet slutt på krigen, og det kan øke sannsynligheten for opptrapping og bruk av hardere virkemidler, advarer Støre.
Atomvåpen
Selv har han ikke snakket med den russiske presidenten Vladimir Putin siden april og har heller ikke prøvd å få ham i tale.
– Det er basert på den dialogen jeg har med mine europeiske kolleger som har snakket med ham. Det er stort sett det samme budskapet som kommer, sier Støre til NTB.
– Tror du ditt budskap gjør inntrykk på Russland?
– Det tror jeg. Over tid, sier Støre, som samtidig understreker at Norge må bevare et naboforhold med Russland.
– Det er en del spørsmål knyttet til grense og hav som vi må håndtere. Dette må vi finne former på. Og det prioriterer vi.
I talen trakk han fram Russlands trusler om å bruke atomvåpen.
– Sannsynligheten er lav, men den er ikke null. Selv om sannsynligheten er lav, har den økt, sier statsministeren.
Han er tydelig på at bruk av atomvåpen vil være å krysse en uhørt grense.
Fire spor
Framover vil støtten til Ukraina konsentreres om fire hovedspor:
* 10 milliarder kroner i år og neste år til nødvendig militært utstyr. I tillegg gis det 2 milliarder kroner i humanitær bistand, blant annet med å transportere ukrainske pasienter til Norge for behandling.
* 2 milliarder kroner til innkjøp av gass til Ukraina i vinter.
* Driftsstøtte via Verdensbanken slik at ukrainske myndigheter kan opprettholde sine kjernefunksjoner.
På sikt vil også gjenoppbyggingen av Ukraina bli en oppgave av historiske dimensjoner, påpeker Støre. Ifølge EU kan kostnadene komme opp i over 3.500 milliarder kroner.
Nye bidrag
– Vi er forberedt på at det vil kreve nye bidrag fra norsk side, både i penger og i støtte i direkte form. Vi vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av dette, sier Støre.
I år og neste år venter regjeringen at det vil komme i alt 70.000 ukrainske flyktninger til Norge.
– Selv med et godt planverk og grunnberedskap vil en slik situasjon være krevende å håndtere, sier Støre.
(©NTB)
