Mandag skal Oslo tingrett nok en gang ta stilling til om årets ulvejakt i ulvesonen skal stanses. Spørsmålet har skapt mye rabalder i rettsvesenet også før.
Kort fortalt handler rettssaken om at Rovviltnemndene har åpnet for å felle 21 ulver i ulvesonen, noe tre dyrevernorganisasjoner vil stanse.
Jakten skulle egentlig starte 1. januar og pågå til 15. februar, men 27. desember bestemte Oslo tingrett at den måtte stanses inntil videre.
Dette vedtaket forsøker regjeringen nå å få omgjort, noe retten skal ta stilling til på mandag. Regjeringen håper å få jakten i gang før fristen går ut 15. februar.
Staten mot dyrevernorganisasjoner
Avgjørelsen som kom før jul, ble tatt uten at partene hadde fått vært til stede for å forklare seg muntlig. Mandag klokka 9 skal det holdes et rettsmøte i Oslo tingrett hvor partene får anledning til dette.
På den ene siden har man Klima- og miljødepartementet med Utmarkskommunenes Sammenslutning som partshjelp. De ønsker å gjenoppta jakten.
På den andre siden har man Foreningen Våre Rovdyr, Noah For Dyrs Rettigheter og stiftelsen WWF Verdens naturfond. De vil stanse jakten.
Dommerstrid
Etter avgjørelsen 27. desember har det vært litt bråk rundt valget av dommer. Det viste seg nemlig at dommeren som vedtok å stanse jakten, Atle Torvund, har vært aktiv og hatt verv i Miljøpartiet De Grønne. Partiet har markert seg tydelig imot ulvejakt, og det ble stilt spørsmål ved Torvunds habilitet.
Som følge av dette har man byttet dommer i forkant av det nye rettsmøtet.
Dette byttet ble ikke tatt godt imot hos Noah, som klagde på avgjørelsen. De viste til en tidligere sak den nye dommeren, Helge Johannessen, var involvert i. Saken endte med at alle ulvene ble felt, og Noah mente derfor han var inhabil.
Klagen ble vurdert av tingretten, men den ble ikke tatt til følge. Denne avgjørelsen ble anket til Lagmannsretten, som forkastet anken.
Dermed er det Johannesen som skal lede rettsmøtet mandag og fatte en beslutning om hvorvidt jakten kan gå som planlagt eller ikke.
Ulvesone
Ulvene som er vedtatt felt, tilhører tre revirer ved grensen mellom Norge og Sverige: Ulvåa, Kockohonka og Juvberget.
Disse områdene ligger i den såkalte ulvesonen, hvor regjeringen har bestemt at ulven skal ha sitt leveområde. Utenfor ulvesonen er det ikke mål om at ulvene etablerer seg, og her foregår det jakt parallelt.
Stortinget har satt som mål at vi i Norge skal ha fire til seks årlige ungekull av ulv. Tre av disse kullene skal være i flokker hvor hele reviret ligger i Norge. Ungekull i grenserevir, som har leveområde både i Norge og Sverige, teller som et halvt kull.
Felling utenfor sonen
Lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen startet 1. desember og varer til 31. mai eller til kvotene er fylt.
Totalt er det åpnet for å felle 26 ulv utenfor sonen.
På svensk side av grensen er det gitt fellingstillatelser for 75 ulv i år. 51 av dem er tatt ut allerede.
Antallet fellingstillatelser i Sverige er rekordhøyt, men ulvebestanden er også beregnet til å være rekordhøy. Man antar nå at den svenske stammen er på omkring 460 dyr, det høyeste tallet siden tellingen startet.
Flere runder
Også i fjor ble ulvejakten innenfor ulvesonen i Norge utfordret i rettsvesenet. Fellingen av 25 ulv ble stanset av Oslo tingrett, men senere vant staten fram gjennom en anke til lagmannsretten.
En annen ulverettssak skal snart opp i Høyesterett.
Den handler om fellingen av seks ulver i Letjenna-reviret i ulvesonen i 2020. Både tingretten og lagmannsretten har slått fast at vedtaket om å felle ulvene var ugyldig. Staten har anket saken til Høyesterett, som skal behandle den i april.
(©NTB)
