Ett år ut i Ukraina-krigen er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fortsatt rystet over rapportene fra slagmarken. Han tror krigen vil utfordre Europa i årevis.
– Veldig mange militære eksperter og andre peker på at det kan være en langvarig stillingskrig. Vi leser rapporter om en krig meter for meter, fram og tilbake i skyttergraver. Man skulle tro det sto feil århundre på rapportene, sier Støre til NTB.
Fredag er det ett år siden Russland invaderte Ukraina, til fordømmelse fra hele Vesten.
NTB har bedt statsministeren oppsummere året.
– Dette har tatt veldig mye av min tid siden 24. februar i fjor. Og det har vært nødvendig, sier Støre.
Han mener krigen har historiske dimensjoner.
– Det er et tidsskille. Vi har fått den første angreps- og erobringskrigen i Europa siden 2. verdenskrig. Parallellene går tilbake til 1800- og 1900-tallets europeiske kriger, som handlet om å erobre land militært.
En gradvis overraskelse
Statsministeren var urolig for sikkerhetssituasjonen i Ukraina helt fra han begynte i jobben høsten 2021.
– Nesten med en gang vi overtok, fikk vi orienteringer om at det var en styrkeoppbygging rundt Ukraina som pekte i retning av en fullskala invasjon, sier han.
Den gang var man usikre på om Russland virkelig planla en invasjon, eller om motivet var politisk press.
Så smalt det 24. februar i fjor.
– Det har preget regjeringens arbeid siden, sier Støre.
Nesten altoverskyggende
Krigen har tatt både oppmerksomhet og ressurser fra andre oppgaver de gjerne skulle ha brukt tid på, innrømmer Støre.
– For å sikre trygg økonomisk styring, måtte vi sette en del av våre valgløfter på vent. Vi må også holde igjen på en del områder fordi vi nå må betale for Ukraina-flyktninger og økt forsvarshjelp, blant annet.
Parallelt har Europas energikrise og høy inflasjon bidratt til vanskelige valg. I tillegg strømmer det til med flyktninger fra den brutale krigen. Bare i 2022 og 2023 regner regjeringen med å ta imot 70.000 – det høyeste tallet noensinne.
– Det er nesten ikke noen områder av regjeringens arbeid som er unntatt fra en eller annen følge av krigen, sier Støre.
Putins feilgrep
Statsministeren besøkte selv Kyiv og president Volodymyr Zelenskyj i juli i fjor. Han sier at den sterke motstanden Ukraina har vist, gjør sterkt inntrykk.
– De vil ikke ha den invasjonen, de vil ikke ha den undertrykkelsen de ser komme. Og måten russerne har ført krigen på med drap, vilkårlig ramming av sivile, mishandling og tortur, gjør at ukrainerne ser at det er ikke et alternativ til å stå i den kampen, sier han.
Han mener Russlands president Vladimir Putin feilberegnet grovt i sine analyser før invasjonen.
– Selv om Putin nå forteller en historie om at ting har gått som planlagt, så viser jo det siste året at det ikke er tilfelle. Ukraina gjorde motstand, Ukraina fikk hjelp, Ukraina har stått imot, og demokratiene har stått sammen. Alt det tror jeg er imot analysen som lå til grunn for krigen.
Bredt forlik
For Norges del førte Russlands brutale framferd til at det brede flertallet på Stortinget raskt la bort en årelang utenrikspolitisk linje om å ikke eksportere våpen til land i krig.
I forrige uke inngikk alle partiene på Stortinget, utenom Rødt, et forlik om sivil og militær støtte til Ukraina i fem år framover.
– Ukraina har rett til å forsvare seg selv, og vi har åpenbart rett til å støtte dem til å forsvare seg selv. Vi har nå et femårsprogram, og det blir lagt merke til. Både i Ukraina og i andre land, sier statsministeren.
(©NTB)
