Tidslinje:
2005 og 2006: Utredning av vindkraft på Fosenhalvøya planlegges og starter.
2010: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til vindkraftanleggene til Sarepta Energi og Statkraft Agder Energi Vind.
2010: Beslutningen blir påklaget av en rekke organisasjoner og personer.
2013: Olje- og energidepartementets opprettholder vedtaket om konsesjon og ekspropriasjon, men med enkelte endringer og vilkår.
2016: Anleggskonsesjon for de to vindkraftverkene blir meddelt Fosen Vind. Byggingen starter.
2018: Roan vindkraftverk blir satt i drift og var da Norges største med 71 turbiner med en samlet produksjonskapasitet på 884 GWh årlig.
2019: Da Storheia vindkraftverk sto ferdig, var det Norges største. Anlegget består av 80 turbiner med et samlet produksjonskapasitet på 1 TWh årlig.
2020: Frostating lagmannsrett tilkjenner reindriften en erstatning på 90 millioner kroner blant annet for nødvendig omlegging av driften, gjerdebygging, ekstra fôring.
2021: Høyesterett fastslår at konsesjonsvedtaket er ugyldig. Samenes rettigheter var krenket, og vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for utbygging av to av de største vindparkene, Storheia og Roan, var ugyldige.
2022: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sender utkast til utredningsprogram. Han ønsker at utredningen skal danne grunnlaget for et nytt forvaltningsvedtak som gjør det mulig å opprettholde driften på Fosen, men med avbøtende tiltak for reindriften.
2023: På dagen 500 dager etter at Høyesterett avsa sin historiske dom, tar 13 aktivister fra Norske Samers Riksforbund Nuorat og Natur og Ungdom seg inn i Olje- og energidepartementet, som de «okkuperte» i fire dager før de ble kastet ut av politiet.
2023: Demonstrasjonene fortsatte utenfor departementsbygningen og flyttet seg dagen etter til Finansdepartementet. Aktivistene akter å «stenge departement for departement» fram til vindturbinene på Fosen er revet, ifølge artist og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen
Fakta om vindparkene og beitedistriktene
• Storheia og Roan vindkraftverk ligger innenfor området til Fosen reinbeitedistrikt, som har et samlet areal på rundt 4.200 kvadratkilometer, fordelt på Nord-Fosen siida med 2.200 kvadratkilometer og Sør-Fosen sijte med 2.000 kvadratkilometer
• Samlet reintall for distriktet er i bruksreglene satt til maksimalt 2.100 rein, fordelt likt mellom de to siidaene.
• Roan vindkraftverk ligger innenfor beiteområdet til Nord-Fosen siida, mens Storheia vindkraftverk ligger i området hvor Sør-Fosen sijte har beite.
• De til sammen seks vindparkene på Fosen er Europas største vindkraftprosjekt på land med til sammen 277 vindturbiner og en samlet årlig produksjonskapasitet på 3,4 TWh. Det tilsvarer forbruket til cirka 170.000 norske husstander.
• Den totale prislappen for vindparkene er beregnet til rundt 11 milliarder kroner.
• Roan vindkraftverk: Planområdet er på 24,5 kvadratkilometer, mens adkomstvei og interne veier utgjør en strekning på rundt 70 kilometer. Særlig den østlige delen av anlegget – Haraheia – påvirker reindriften i området.
• Storheia vindkraftverk: Planområdet på i underkant av 38 kvadratkilometer. Adkomstvei og interne veier strekker seg over om lag 62 kilometer.
Sentrale vurderinger og konklusjoner i Høyesteretts dom:
• Høyesterett i storkammer kom enstemmig til at rettighetene er krenket, og at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse derfor er ugyldige.
• Turbinene i de to vindkraftanleggene er plassert langs fjellryggene og dermed i områder som er godt egnet som senvinterbeite.
• Inngrepene fører til at siidaene mister vinterbeite på viktige landområder som reindriften − og dermed reineiernes kultur − er knyttet til senvinterstid. Utbyggingen vil på lengre sikt føre til tapte beitemuligheter i et slikt omfang at det ikke vil kunne kompenseres fullt ut ved å ta i bruk alternative beiteområder. Reintallene vil som følge av dette mest sannsynlig måtte reduseres betraktelig.
• Inngrepet vil derfor på sikt utgjøre en alvorlig trussel mot næringsvirksomheten og dermed mot kulturutøvelsen.
• Utbyggingen truer reindriftens eksistens på Fosen.
• Den sørsamiske kulturen er særlig sårbar. Den tradisjonelle reindriftsnæringen er bærebjelken for denne kulturen og for det sørsamiske språket. Inngrepet innebærer ikke en total nektelse av reineiernes rett til å utøve sin kultur på Fosen. Domstolen mener likevel at vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt på deres mulighet for å dyrke denne kulturen.
• Uten tilfredsstillende avbøtende tiltak foreligger det dermed en krenkelse av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, og konsesjonsvedtaket vil i så fall være ugyldig.
(Kilde: Høyesterett, Store norske leksikon, Wikipedia, Fosen vind, Norges vassdrags- og energidirektorat)