Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) mener au pair-ordningen ligner mer på en tjener-ordning enn kulturutveksling. Nå skal ordningen fjernes.

– Det er en ordning som ikke fungerer etter hensikten. Det er ikke lenger en kulturutvekslingsordning, som det en gang var. Ordningen brukes for å skaffe seg billig arbeidskraft i hjemmet, enten til barnepass eller husarbeid, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til NTB.

Onsdag sender hun ut et forslag om å fjerne ordningen fullstendig, noe regjeringen også har lovet i Hurdalsplattformen. Dette gjøres ved å fjerne muligheten for å søke oppholdstillatelse som au pair i Norge.

– Samtidig legges det opp til gode overgangsordninger, sånn at avviklingen ikke går på bekostning av de au pairene som allerede er i Norge, sier Persen.

SV og LO er positive

Nyheten blir tatt imot med glede hos SV, som etter alt å dømme kommer til å støtte lovendringen, slik at det blir flertall på Stortinget.

– Dette har SV jobbet for lenge. Vi er utrolig glad for at regjeringen endelig kutter en reaksjonær og bakstreversk ordning som for det meste har lagt til rette for billig arbeidskraft til rike familier. Dette var på høy tid, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Hun mener ordningen har ført til «grov utnyttelse av unge jenter».

Også LO-leder Peggy Hessen Følsvik er fornøyd.

– Vestkantslaveriet skal nå avvikles: Dessverre har ordningen gitt oss mange eksempler på grov utnyttelse av kvinner. Det grelleste eksempelet er et ektepar som ble dømt til fem måneders fengsel og en betydelig bot som følge av utnyttelse av au pairer. Jeg er rett og slett lettet over at det nå er satt et punktum for denne ordningen, sier hun til VG.

– Brukes ikke av folk flest

Arbeids- og inkluderingsministeren påpeker at de som ønsker hjelp i hjemmet, fortsatt kan gjøre det, men at de da må ansette folk på vanlige vilkår.

– Det jo ikke sånn at det er folk flest som får hjelp til å løse tidsklemmeutfordringene sine gjennom denne au pair-ordningen. De fleste som har au pair, bor i eller rundt storbyene. Mange av dem bor i noen av landets dyreste boligområder. De vil ha muligheten til å kjøpe seg hjelp i hjemmet på andre vis, sier Persen.

Totalt er det nå 1.100 personer med gyldig au pair-tillatelse i Norge. 85 prosent av dem kommer fra Filippinene. Au pairer får betalt 5.900 kroner i måneden. I tillegg får de dekket kost og losji.

– De jobber inntil 30 timer i uken, og har bare rett på én fridag i uken, pluss fri på én fast ettermiddag i uken. De bor hjemme hos dem de jobber for, og de fleste er veldig langt hjemmefra. Så dette er veldig sårbare arbeidstakere. Det er også en av grunnene til at vi ønsker å avvikle ordningen, sier Persen.

– Ligner mer på en tjenerordning

Ordningen ble innført i Norge i 1971. Opprinnelig var det tenkt som en kulturutvekslingsordning, men arbeidsministeren mener den ikke fungerer sånn lenger.

– Det fungerer ikke. Det er helt sikkert sånn at hvis du bor et år eller to i en norsk familie, så lærer du å snakke norsk. Men det alene betyr ikke at det er en kulturutvekslingsordning, sier hun.

Hun mener at ordningen i dag først og fremst brukes av folk som ønsker hjelp i hjemmet til en billig penge.

– Det ligner mer på en tjenerordning enn en kulturutvekslingsordning, sier hun.

(©NTB)