Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
02 august 2023 08:08
Del på Facebook
Dolkhaler på stranda i Reeds Beach i New Jersey. De egenartede leddyrene er under press fra flere hold. Foto: Matt Rourke / AP / NTB
Dolkhaler på stranda i Reeds Beach i New Jersey. De egenartede leddyrene er under press fra flere hold. Foto: Matt Rourke / AP / NTB

Dolkhalen spiller en viktig rolle i økosystemet på USAs østkyst. Men både fiskere, forskere og en truet fugleart kjemper om «det levende fossilet».

Dolkhalen går også under navnet hesteskokrabbe og er en viktig del av økosystemet langs den amerikanske østkysten. Dolkhalen er ikke en krabbe, men en type leddyr som har eksistert i over 400 millioner år. På mange måter er den ettertraktede dolkhalen et levende fossil.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Dolkhalen har lyseblått blod, og dette blodet er svært godt egnet til å teste for urenheter i vaksiner, proteser og intravenøse medisiner. Dolkhalen tappes for blod og blir satt ut igjen. Men mange individer overlever ikke blodtappingen. Forsøk på å finne en syntetisk erstatning for blodet dolkhalen har så langt ikke lyktes.

Agnfiske

Fiskere høster dolkhale for å bruke den som agn i fisket etter ål og konkylier. Eggene til dolkhalen spres i enorme mengder på gytestedene. Hunnen legger hvert år cirka 88.000 egg. Bare ett av 130.000 egg overlever.

Eggene fra dolkhalen er en helt nødvendig matkilde for trekkfuglen polarsnipe. Den rustfargede fuglen er rødlistet og trekker fra Sør-Amerika til Canada.

– Dolkhalen var her før dinosaurene. De har problemer nå fordi nykommerne ikke har lært å sette pris på de eldre, sier Glenn Gauvry til nyhetsbyrået AP.

Han leder den frivillige organisasjonen Ecological Research & Development Group, som jobber for fredning av dolkhalen.

Trekkfugl avhengig av dolkhale

Høstingen av dolkhalen er blitt en viktig sak for naturvernerne på grunn av polarsnipa som spiser eggene.

– Fuglen er avhengig av å stoppe og spise på sin vei mellom Sør-Amerika og Canada. Den er også avhengig av en bedre beskyttelse av dolkhalen, sier Bethany Kraft i organisasjonen Audubon Society.

Hun understreker at det er en klar sammenheng mellom hvordan dolkhalen blir forvaltet, og sjansene Polarsnipa har til å overleve.

Blått blod til 150.000 kroner literen

Blodtappingen av dolkhalen skjer ved at fiskere enten for hånd, eller ved hjelp av trålere, samler inn individer og tapper dem for blod. Det må flere dusin dolkhaler til for å få nok blod til å fylle ett prøveglass som kan teste immunceller som er følsomme for bakterier.

Annonse
Annonse

Det er fem føderalt godkjente fabrikker som prosesserer dolkhaleblod ved USAs østkyst. Aktivister hevder at en liter blod er verdt 15.000 dollar. Det tilsvarer 153.000 norske kroner med dagens kurs.

Myndighetene antar at 15 prosent av dolkhalene dør etter å ha blitt tappet for blod. Det skulle tilsi at 112.000 dolkhaler døde av blodtapping i 2021.

– Agnfisket etter dolkhaler som brukes i fisket etter ål og konkylier, drepte mer enn seks ganger så mange dolkhaler, sier Caitlin Starks som er fiskerikoordinator i the Atlantic States Marine Fisheries Commission.

Nye retningslinjer

Fiskerikommisjonen har kommet med nye retningslinjer for hvordan dolkhalen skal håndteres. De innebærer blant annet at dolkhalen i minst mulig grad skal eksponeres for sollys, og oppbevares kaldt og fuktig.

– Målet er at flere dolkhaler skal overleve og bidra til økosystemet etter blodtapping, sier Caitlin Starks til AP.

Dolkhalen beskattes langs store deler av den amerikanske østkysten fra Maine til Florida. Basert på en opptelling fra 2016 karakteriserer The International Union for Conservation of Nature dolkhalen som «sårbar».

Bestandene har gått ned

Elvedeltaet mellom Delaware og New Jersey er ett av de viktigste områdene for dolkhalen. Her legger den egg, og polarsnipa kommer hit for å finne mat.

– Tettheten av dolkhale er langt fra det den var på 1990-tallet, sier biologen Lawrence Niles.

Samtidig har bestanden av polarsnipe gått ned med hele 75 prosent siden 1980-tallet, ifølge nasjonalparkadministrasjonen.

– Vi ønsker en stans i fangsten av dolkhale og la bestanden bygge seg opp til et bærekraftig nivå, sier Lawrence Niles.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 1 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøEg forstår godt kva som skjer og har skjedd.Møreaksen vart handsama som ei strekning heile tida, men vart framdriftsmessig splitta ...
Terje Sundsbø 3 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Frode HeimenMeget bra forklart. Den som ikke skjønner dette, fordtår rett og slett ikke sammenhengen. I alle fall hvis de fortsatt ...
Terje Sundsbø 3 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDu skjønner åpenbart ikke hva du selv skriver. Du har helt rett i at Møreaksen er strekningen Ålesund-Molde. På samme ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje Sundsbø""Mener du at motstanden mot Møreaksen skyldes at Stortinget ikke følger opp prosjektene i NTP? Om man kjemper mot bevilgninger ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrMotstanden mot Møreaksen spriker i alle retninger. Frp og SV har totalt ulike grunner, og har ingen felles plattform for ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøHusk at inngangen var fergefri E39, oppfatta som ein skulle slippe ferge over Romsdalsjorden, og andre fergestrekningar frå Kristiansand til ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse