Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
15 oktober 2023 13:44
Del på Facebook
Såkalt generativ kunstig intelligens (KI) har vært den store snakkisen innen teknologi i år. Her demonstrerer Microsoft-toppen Jared Andersen et KI-verktøy. Foto: Cora Lewis / AP / NTB
Såkalt generativ kunstig intelligens (KI) har vært den store snakkisen innen teknologi i år. Her demonstrerer Microsoft-toppen Jared Andersen et KI-verktøy. Foto: Cora Lewis / AP / NTB

I 2022 brukte Microsoft 6,4 milliarder liter vann – over en tredel mer enn året før. Det er årets store snakkis – kunstig intelligens – som ligger bak økningen.

Kostnadene som ligger bak et kunstig intelligens-verktøy (KI) som ChatGPT, kan være vanskelige å måle. Men en ting Microsoft-støttede OpenAI trengte, var enorme mengder vann. Det fikk de fra elvene Raccoon og Des Moines sentralt i den amerikanske delstaten Iowa.

Annonse
Annonse

Vannet trengtes for å avkjøle en kraftig superdatamaskin som lærte opp KI-systemene i hvordan de skulle imitere menneskelig språk. Techgiganter som Microsoft, OpenAI og Google har vedgått at den enorme økningen i etterspørsel etter såkalt generativ KI har ført med seg store kostnader. Det gjelder alt fra rådyre halvledere til stor økning i vannforbruket.

Å bygge ut en slik generativ KI – en språkmodell som kan brukes til å generere nytt innhold – krever altså analyser av mønstre i enorme mengder tekst. Det er en ytterst kompleks dataoperasjon som krever store mengder strøm og skaper store mengder varme. På varme dager må slike datasentre da kjøles ned med masse vann som pumpes inn i kjøletårn.

Kan bruke 0,1 liter på ett spørsmål

Microsoft avslører i sin siste miljørapport at konsernets globale vannforbruk økte med 34 prosent fra 2021 til 2022. Totalt ligger konsumet på 6,4 milliarder liter – tilsvarende nærmere 2500 50-metersbasseng.

– Det er rimelig å si at mesteparten av økningen skyldes KI, deriblant store investeringer i generativ KI og samarbeidet med OpenAI, sier forskeren Shaolei Ren.

Senere i år skal han og andre forskere legge fram en rapport som anslår at ChatGPT sluker en halv liter vann på mellom fem og 50 spørsmål fra brukere – avhengig av serverens plassering og årstiden. Det kan altså dreie seg om et vannforbruk på 0,1 liter per spørsmål.

Også Google var tørst

Anslaget inkluderer indirekte vannforbruk som selskapene selv ikke måler – blant annet for å kjøle ned kraftverkene som forsyner datasentrene med strøm.

– De fleste er ikke klar over ressursbruken bak ChatGPT. Om ikke folk kjenner til problemstillingen, kan vi heller ikke prøve å spare ressurser, sier Ren.

Googles vannforbruk økte med 20 prosent i samme periode. Også dette skyldes i stor grad KI-utvidelsen, ifølge Ren. Her var det også store lokale forskjeller: Google har tidligere fått mye oppmerksomhet for sitt vannforbruk i Oregon, men her var det ikke registrert noen nevneverdig økning. I ørkenbyen Las Vegas ble derimot forbruket doblet. Og i Iowa, der også Microsoft har store datasentre, var Google på sitt tørsteste.

Annonse
Annonse

Lover bedring

Ressursbruken som ligger i datasentre er ikke en ukjent problemstilling. Mange kjenner til oppfordringene om å slette gamle eposter slik at de ikke blir stående i en sky. Kina slo hardt ned på utvinning av kryptovaluta i 2021 etter at det ble kjent at kommersielle aktører misbrukte skoler, samfunnshus og andre offentlige institusjoner som får subsidiert strøm.

Ettersom generativ KI vokser raskt og kan skape nytt innhold på egen hånd tar dette imidlertid problemet til et nytt nivå. Techselskapene erkjenner selv problemstillingen. Microsoft sier til nyhetsbyrået AP at de investerer i forskning som måler KIs klimamessige og energimessige fotavtrykk. I tillegg sier giganten at de jobber med å gjøre systemene mer energieffektive og investerer i fornybar energi.

Også samarbeidspartneren OpenAI innrømmer at opplæringen av KI-systemer kan medføre skyhøyt vann- og energiforbruk, og selskapet jobber med effektivisering.

Kjøligere forhold er bedre

Microsoft og OpenAI har åpnet en stor mengde av sine datasentre i byen West Des Moines Iowa, en paddeflat delstat i Midtvesten som er mest kjent for endeløse kornåkre. På mange måter er det et forholdsvis effektivt sted for bygging av slike KI-systemer. Microsofts datasentre i ørkenstaten Arizona bruker til sammenligning langt mer vann.

– Om man lærer opp KI-modeller i Microsoft, bør man legge det til Iowa, ikke Arizona. Det utgjør ingen forskjell for opplæringen, men en stor forskjell for vann- og energiforbruk, sier Ren.

Mesteparten av året trenger nemlig ikke datasentrene annet enn luft for å kjøle seg ned i Iowa. Kun når temperaturen overskrider 29 grader celsius, må Microsoft trekke inn ekstra vann, ifølge selskapet selv.

Strammer inn

På sommerstid kan det imidlertid bli veldig varmt i Iowa. I juli 2022 var det fortsatt én måned igjen til OpenAI ble ferdige med opplæringen av GPT-4, som senere skulle bli det offentlig tilgjengelige ChatGPT. Da pumpet Microsoft inn 43,5 millioner liter vann i sine datasentre i Iowa, ifølge tall fra vannverket i West Des Moines.

Det utgjorde alene 6 prosent av forbruket fra vannverket den måneden, og samme år offentliggjorde vannverket og kommunen begrensninger.

I et dokument gjorde de det klart at de kun vil vurdere å tillate nye datasenterprosjekter dersom Microsoft tar i bruk teknologi som reduserer vannforbruket betraktelig fra dagens toppnivåer.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse