Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
25 desember 2023 10:57
Del på Facebook
Et arkivbilde som viser afghanske jenter på en religiøs skole i Kabul i august i fjor. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB
Et arkivbilde som viser afghanske jenter på en religiøs skole i Kabul i august i fjor. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB

Afghanske skolejenter gråter når de er ferdig i sjette klasse. Under Taliban-styret markerer det slutten på deres utdanning.

13-åringen Bahara Rustam gikk ut av klasserommet på Bibi Razia-skolen i Kabul vel vitende om at hun ikke får lov å gå på skole mer. Hun har fått med seg bøker og skal lese videre hjemme.

Annonse
Annonse

- Å være ferdig i sjette klasse betyr at vi skulle ha begynt i sjuende. Men alle våre klassekamerater gråt og vi var veldig skuffet, sier hun.

På en annen skole i Kabul sitter 13-åringen Setayesh Sahibzada og lurer på hva framtiden bringer. Hun er lei seg fordi hun ikke kan gå videre i utdanningen.

FN advarer

- Jeg kan ikke stå på mine egne bein. Jeg ville bli lærer. Men nå kan jeg ikke studere eller gå på skolen, sier hun.

Etter at Taliban tok makten i Afghanistan, inntok Kabul og drev vestlige soldater og diplomater på flukt på dramatisk vis i september 2021, har de festet et hardt grep om det afghanske samfunnet.

De har kunngjort at jenter ikke kan gå på skole etter sjette klasse. Kvinner får heller ikke gå på universitetet.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Verdenssamfunnet har kommet med krass kritikk. FN er bekymret for at en generasjon afghanske jenter blir etterlatt.

Forrige uke sa utdanningsdepartementet til Taliban at afghanske jenter får lov å studere på religiøse skoler. Men det er uklart om de kan få utdanning i moderne fag der.

- Katastrofalt

Analytiker Muhammad Saleem Paigir advarer mot en katastrofe.

- Vi forstår at et folk som ikke er utdannet aldri kan være frie eller framgangsrike, sier han.

Taliban-styret har i tillegg nektet kvinner å jobbe i de fleste yrker samt adgang til mange offentlige steder. Kvinner er i stor grad forvist til hjemmet.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 4 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse