Regjeringen vil endre på fiskekvotene for å styrke de minste fartøyene. – Kvotene må fordeles på en mer rettferdig måte, sier fiskeriminister Cecilie Myrseth.
– Fisken tilhører det norske folket i fellesskap. Og regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeriressursene, sier Myrseth (Ap).
Fredag var hun på plass i Tromsø for å legge fram kvotemeldingen, som tar for seg organiseringen av fiskerinæringen og fiskekvotene i Norge.
Fiskekvotene bestemmer hvilke båter som får lov til å fiske, hva de får fiske, når de får fiske, hvor de får fiske og hva de må gjøre med fisken når den er tatt opp av havet.
– Kvotene må fordeles på en mer rettferdig måte, sier Myrseth.
Myrseth sier at regjeringen vil legge såkalt «hjemmelslengde» til grunn for størrelsen på båtene når de skal deles inn i grupper, noe som betyr den størrelsen fartøyet hadde da kvoten ble tildelt. Dette vil komme de mindre båtene til gode.
– Målet er en variert fiskefiskeflåte hvor man tar vare på den minste flåten, Samtidig skal flåten ha en viss fleksibilitet til å utvikle og tilpasse seg ny teknologi. Det er viktig for næringen, men også for klimaet, sier hun.
Gjeninnfører trålstigen
Et sentralt stridstema har vært de såkalte strukturkvotene. Høyesterett har bestemt at kvotene skal gå tilbake til fellesskapet fra 2027 og utover, og spørsmålet har vært hvordan de skal fordeles mellom små eller store fartøy.
Her velger regjeringen å gå for forslag X, som regnes som et kompromiss mellom de største og de minste fartøygruppene.
Regjeringen vil videreføre inndelingen av de fire lengdegruppene på fartøy over 21 meter, 15–21 meter, 11–15 meter og under 11 meter.
– Det er viktig at alle fartøy har den størrelsen som stemmer overens med det faktisk kvotegrunnlaget, sier Myrseth.
Det foreslås å gjeninnføre den såkalte trålstigen og sildestigen nord for 62 grader nord. Dette er et system som favoriserer de minste båtene i år hvor det er lite fisk og kvotene er lave.
I tillegg vil regjeringen fordele mer av torskekvoten til de minste fartøyene (under 11 meter) nord for 62 grader nord.
For øvrig foreslås det eierskapsbegrensninger på kvotene og en ordning for å få offentliggjort prisen på kvoter som selges og kjøpes.
Delt mottakelse
Fiskebåt, som organiserer de største fiskefartøyene, mener regjeringens forslag vil øke konfliktlinjene i næringen.
– Om lag 2000 fiskere og deres familier som er bosatt langs kysten, kommer til å tape store inntekter som følge av regjeringens forslag til kvotemelding. I 2023 ville de tapt 50.000 kroner i inntekt, hvis regjeringens politikk var innført, sier styreleder Christian Halstensen i Fiskebåt.
På den andre siden mener MDG og Rødt at regjeringen burde gjort mer for de minste båtene.
– Det er urettferdig og skuffende at regjeringen ikke foreslår å overføre strukturgevinsten til mindre båter. Avstanden mellom regjeringens retorikk og det som står i meldingen, er veldig stor, sier MDGs Rasmus Hansson.
Han mener trålerne og de største rederiene har mest grunn til å være fornøyd.
– Dette er rett og slett ikke godt nok, sier Rødts Geir Jørgensen.
Han varsler oppvask når kvotemeldingen skal behandles i Stortinget, og han advarer regjeringen mot å samarbeide med høyresiden.
– Jeg frykter at det ender i et gigantisk fiskeripolitisk mageplask for en regjering som tusenvis av folk langs kysten ga sin tillit ved forrige valg, sier han.
Høyre klare til samarbeid
Høyre er enige i flere punkter og mener det er fint at regjeringen ser ut til lytte til næringen på flere områder.
– Det som derimot er som fryktet, er at fiskeriministeren taler næringen imot og flytter kvoter fra toppen til åpen gruppe. Det har Fiskarlaget, NHO og LO sterkt advart mot. Det vil bidra til uforutsigbarhet og svekking av verdiskapning i fiskerinæringen, sier Høyres Olve Grotle.
– Med dette sagt, så skal Høyre være et konstruktivt og samarbeidsorientert parti på Stortinget. Vi ønsker å skape et bredt flertall slik at vi kan sikre stabile, forutsigbare, varige og gode rammevilkår, sier han.
Fiskarlagets leder, Kåre Heggebø, opplever seg hørt på mange av punktene som var viktige for dem.
– Førsteinntrykket er at regjeringen ønsker å videreføre sentrale prinsipper i norsk fiskeripolitikk og inviterer til et bredt politisk forlik om den nye kvotemeldingen, sier han.
