Flere land bisto i Storbritannia og USAs angrep på houthiene i Jemen, men ikke Norge. Det er det gode grunner til, ifølge Cecilie Hellestveit.
Med fly, skip og ubåt angrep Storbritannia og USA houthi-mål Jemen natt til fredag. Målet var etter sigende å begrense houthienes muligheter til å angripe sivil skipsfart i området.
Fredag morgen sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at det stadig er større grunn til bekymring for storkrig.
Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit sier at situasjonen er spent, men foreløpig håndteres på en måte som har til hensikt å avgrense konflikten til houthiene.
– Houthiene utgjør ikke en eksistensiell trussel for noen andre stater. Problemet er at de har fått kloa i presise droner og ballistiske missiler som kan rettes mot skipsfart – og mot Israel, sier Hellestveit til NTB.
Kollaps
De siste månedene har houthiene angrepet en rekke sivile skip i Rødehavet, noe som har ført til kollaps i trafikken i Rødehavet. Mange av verdens største rederier tar den lange omveien om Kapp det gode håp.
De Iran-støttede houthiene sier de utelukkende angriper israelske eller israelsk-tilknyttede skip. Betingelsen for å stanse angrepene er at krigføringen på Gazastripen opphører.
Fredagens angrep bidrar til å destabilisere området, advarer land som Iran og Irak og Hizbollah i Libanon. Men at USA og Storbritannia skyter med skarpt, er ikke ensbetydende med en eskalering av konflikten, ifølge Hellestveit.
Store problemer
Landene som deltar i operasjonen utenfor Jemen, er hovedsakelig vestlige, USA-allierte land. Hellestveit sier at når land fra utenfor regionen angriper, risikerer man i mindre grad at lokale eller regionale aktører blir trukket inn og nører opp under lokale eller regionale motsetninger.
Situasjonen i området likevel mer spent enn på lenge. Selv om Houthi-bevegelsen har begrenset med makt og slagkraft, har den skapt svært store problemer for verdenshandelen.
– Så lenge de har kontroll med kysten langs Rødehavet og Bab al-Mandib-stredet, er de i stand til å skape problemer for skipstrafikken. Houthiene er ingen lett aktør å forholde seg til sånn sett. At de gjør dette, scorer mange poeng hos ganske mange både internt i Jemen og regionen fordi de er de eneste som bruker egne militære kapasiteter på vegne av Gaza, sier hun.
Norge har store interesser
I november ble 500.000 konteinere fraktet gjennom Rødehavet daglig. Nå er antallet redusert til 200.00, ifølge Kiel-instituttet.
Skipsnasjonen Norge har store interesser i området, og til nå har to norskeide skip blitt angrepet. Før jul bestemte regjeringen at Norge sender flere offiserer som skal bidra et samarbeidet om å sikre skipsfarten i Rødehavet. Men Norge var ikke blant de åtte landene som støttet USAs og Storbritannias angrep, og utenriksminister Eide har heller ikke uttrykket noe særlig støtte til angrepet.
– Norge skal ikke blande seg inn her før vi har tenkt veldig nøye over hvilke konsekvenser det kan få. Det er ikke uforsvarlig for Norge å ha en forsiktig tilnærming her, sier folkerettseksperten.
Danskene mer aktive
For eksempel har Danmark vært mer aktiv, og før nyttår bestemte de å sende en fregatt til området.
– Danskene er nok noe mindre eksponert enn Norge. Det er gode grunner for Norge til å ikke være for offensiv her. Slik for eksempel Frankrike har vært. I tillegg har Norge så langt forsøkt å balansere ganske godt mellom partene i Israel-Palestina-konflikten. Da er det klokt å ikke bli trukket inn i den konflikten via bakveien, men holde seg til balansepolitikken.
Det første angrepet på sivil skipsfart skjedde 19. november. Først var det israelske skip som var målene, men siden har skip med tilhørighet til andre land blitt angrepet. Israel-linken har blitt stadig tynnere, ifølge Hellestveit.
Bryter folkeretten
– Det er hevet over enhver tvil at det houthiene gjør, er brudd på folkeretten. Det er altså ikke tvil om hvem som har folkeretten på sin side her. Det er de som bruker makt for å beskytte skipstrafikken, sier Hellestveit.
Houthiene har også angrepet Israel med langtrekkende våpen, som Iran trolig har utrustet dem med under krigen i Jemen.
Houthiene har også angrepet Israel med langtrekkende våpen, som Iran trolig har utrustet dem med.
Å begrense houthienes muligheter til å angripe Israel, er en annen interesse som er et vesentlig del av bildet. Det gjør det folkerettslige bildet mer komplisert.
Uavklarte spørsmål
– USA og Storbritannia ønsker å holde Rødehavet separat fra Gaza-krigen og se det som en separat militæraksjon. Men det er ikke helt avklart, som for eksempel diskusjonene i Sikkerhetsrådet illustrerer. Det hele blir mer tvetydig når angrepene blir så omfattende og fjerner kapasiteter Iran har utstyrt houthiene med for å nå Israel, sier Hellestveit.
– Britene, franskmennene og amerikanerne er en del av en større styrke som driver patruljeringer i Rødehavet. De har flere roller enn kun å beskytte skipstrafikken.
Om britene og amerikanernes angrep tolkes som å sette houthiene ut av stand for å gjøre skade på Israel, er det i realiteten en farlig sammenblanding av konfliktene, forteller hun.
– Det kan bli svært vanskelige grensedragninger her.
(©NTB)