Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
23 januar 2024 22:26
Del på Facebook
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Arkivfoto: Javad Parsa / NTB
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Arkivfoto: Javad Parsa / NTB

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han er glad for at Tyrkias nasjonalforsamling med overveldende flertall har stemt ja til Sveriges Nato-søknad.

I en uttalelse tirsdag kveld sier Stoltenberg videre at han også regner med at Ungarn vil ratifisere Sveriges søknad så fort som mulig.

– Alle Nato-allierte ble i Vilnius enige om å invitere Sverige til å slutte seg til alliansen, og Sverige har oppfylt alle sine forpliktelser, sier han med henvisning til alliansens toppmøte i fjor sommer.

– Sveriges medlemskap gjør Nato sterke og gjør oss alle tryggere, sier Nato-sjefen.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Fakta om Nato

 

1949: Den nordatlantiske traktats organisasjon grunnlegges for å hindre videre sovjetisk ekspansjon og en ny bølge av europeisk militarisme. De tolv opprinnelige medlemslandene er USA, Canada, Storbritannia, Belgia, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Norge.

1952: Hellas og Tyrkia blir med da alliansen for første gang utvides.

1955: Vest-Tyskland blir medlem. Sovjetunionen og sju østeuropeiske land svarer med å danne den militære og sikkerhetspolitiske alliansen Warszawapakten.

1982: Spania blir Natos 16. medlem.

1991: Sovjetunionen oppløses. Det samme gjør Warszawapakten.

1994: Finland og Sverige blir med i Natos partnerskap for fred. Året etter slutter de seg også til EU. Dermed er de ikke lengre nøytrale, men forblir militært alliansefrie.

1999: Tre tidligere medlemsland i Warszawapakten – Tsjekkia, Ungarn og Polen – blir med i Nato.

2001: Som følge av terrorangrepet i USA 11. september utløses for første gang Natos artikkel 5, altså at et angrep på ett Nato-land regnes som et angrep på hele forsvarsalliansen.

2002: Nato-Russland-rådet dannes for å hjelpe Natos medlemmer til å samarbeide med Russland om sikkerhetsspørsmål.

2004: Sju nye land blir medlemmer, den største utvidelsen av Nato til dags dato. Dette er Bulgaria, Romania, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen. De tre sistnevnte er de eneste tidligere sovjetrepublikkene som har sluttet seg til alliansen.

2009: Kroatia og Albania blir medlem.

2014: Nato suspenderer det meste av samarbeidet med Russland etter annekteringen av Krim.

2017: Montenegro blir medlem.

2020: Nord-Makedonia blir Natos 30. medlem.

2022: Sverige og Finland søker om Nato-medlemskap etter Russlands invasjon av Ukraina. Planen var at de to landene skulle gå inn i alliansen samtidig. Men Tyrkia og Ungarn vegrer seg for å ratifisere Sveriges søknad.

Mars 2023: Det blir klart at Finland vil gå inn i Nato uten å vente på Sverige.

4. april 2023: Finland blir Natos 31. medlem.

10. juli 2023: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan åpner for svensk Nato-medlemskap.

23. januar: Tyrkias nasjonalforsamling godkjenner med overveldende flertall Sveriges Nato-søknad. President Recep Tayyip Erdogan ventes å undertegne Tyrkias ratifisering innen få dager.

 

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDette er politikk gjennom Regjering og Storting.Det er ikkje noko Naturvernforbundet arbeider med, men vi registrerer kva rammeverk som er ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrDu svarer ikke på spørsmålet. Er det vanlig praksis i Naturvernforbundet?
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 3 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 4 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 4 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse