LO er klar til å streike for en «god og solid» lønnsvekst, ifølge LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Alle må få bedre råd for at partene skal unngå nok en konflikt.
– Vi er beredt til å ta en streik for å få det som er rettferdig, det som er rett, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun talte til LOs representantskap tirsdag formiddag.
– Vi skal ha vår del av kaka. Og en rettferdig fordeling. For det er faktisk rom for et godt og solid lønnsoppgjør. Eksportinntektene er historisk høye, og industrien har gode tider, sa LO-lederen.
LO var tirsdag samlet i Folkets Hus i Oslo hvor de som ventet vedtok hovedkravene i årets lønnsoppgjør og formuleringen av den tariffpolitiske uttalelsen. Uttalelsen blir brukt som et styringsverktøy når enkeltforbundene skal inn i sine respektive forhandlinger.
Bakteppet er at arbeidstakere flest i flere år har fått dårligere råd og har måttet håndtere det LO anser som en historisk aggressiv, feilslått og urettferdig rentepolitikk. Samtidig opplever store deler av industrien svært god lønnsomhet, i den grad at lønnskostnadsandelen – den delen av utgiftene som går med til å lønne de ansatte – var på under 72 prosent i fjor.
Økt kjøpekraft
LO kommer med andre ord til å prioritere mer penger og økt kjøpekraft framfor noe annet i årets lønnsoppgjør.
– Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå er økte lønninger det aller viktigste for våre medlemmer. Kravet er at lønningene må øke mer enn prisveksten. Kravet er økt kjøpekraft. Det blir vår oppgave å ikke skuffe dem, sa Følsvik.
I LOs vedtak er «hovedkravet for lønn økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser». LO ønsker også at det særlig prioriteres «en rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn».
– LO mener det er behov for en bred etter- og videreutdanningsreform og vil stille krav i forbindelse med dette. Reformen skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid, heter det i vedtaket.
LO krever i tillegg språkopplæring betalt av arbeidsgiver i arbeidstiden.
Må over 4,1 prosent
Lønnsveksten i år må overstige den anslåtte prisveksten på 4,1 prosent for at folk reelt sett skal få mer å rutte med. Og siden rentebanen til Norges Bank tar høyde for en lønnsvekst på 5 prosent i år, må den overstige 5 prosent for at lønnsveksten skal legge ytterligere press på renta, såfremt ikke andre forhold avviker vesentlig fra forventningene.
For en arbeidstaker med 600.000 kroner i lønn betyr det lønnstillegg i år på mellom rundt 25.000 og 30.000 kroner. Men tallene kan bli større. Verken Følsvik eller leder Jørn Eggum i Fellesforbundet vil antyde noen konkret størrelse på et så tidlig stadium.
Frontfagsmodellen innebærer at den lønnsrammen konkurranseutsatt industri har bæreevne til, blir førende for øvrige oppgjør, også for store ansattegrupper i stat og kommune.
Det hører også med til bildet at industribedriftenes lønnskostnadsandel har sunket fra gjennomsnittlig 80 prosent de siste 20 årene til 71,6 prosent i fjor. Det betyr at bedriftene og eierne tok en større del av kaka – på bekostning av andelen til de ansatte.
Fellesforbundet går først
Siden representantskapsmøtet vedtok at årets hovedoppgjør skal skje forbundsvist, er det Fellesforbundet som skal møte Norsk Industri for å meisle ut et lønnsoppgjør som vil være normgivende for resten av det organiserte arbeidslivet. Forbundsleder Eggum kjenner på et stort ansvar med tanke på at det han sikrer sine medlemmer med litt slingringsmonn, også blir det andre LO-medlemmer kan vente seg.
– Om vi ikke skal plyndre kapitaleierne, så skal vi gjøre et stort innhogg, sier Eggum.
Han poengterer at eierne de siste årene har tatt en uforholdsmessig del av bedriftenes overskudd. Det har gått ut over lønnsveksten til de ansatte.
– Det betyr at det i år er penger å hente i lønnsoppgjøret. Nå er det arbeidet som skal ta fra kapitalen, sa Eggum under debatten.
* Hovedkravet til Fellesforbundet er at lønningene må øke mer enn prisveksten, altså økt kjøpekraft.
* I tillegg vil forbundet at lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.
* Forbundet krever også en bred etter- og videreutdanningsreform og vil tariffeste rett til livsopphold under etter- og videreutdanning.
PS: Reform eller revisjon av AFP-ordningen blir ikke en del av frontfagsoppgjøret. Landsmøtet til Fellesforbundet vendte i fjor høst tommelen ned for LOs utkast til reformert ordning.
(©NTB)
