Fagorganiserte fra nesten 200 klubber, foreninger og forbund møter utenfor Stortinget torsdag for å protestere mot heving av pensjonsalderen.
– Vi ønsker å vise fram den motstanden som finnes på alle nivåer i fagbevegelsen mot heving av pensjonsalderen, sier Jorunn Folkvord, leder i Pensjon for alle.
For to uker siden kom regjeringspartiene Ap og Sp til enighet med de andre stortingspartiene om fremtidens pensjon. Rødt og Frp ble ikke med på avtalen.
Neste uke blir forliket vedtatt i Stortinget. Så hva håper demonstrantene å oppnå?
– Vi har ingen illusjoner om at pensjonsforliket vil bli stoppet som følge av markeringen, sier Folkvord.
Målet er snarere å målbære hvor sterk motstand det er mot endringene, forklarer hun.
– Vi vet at prosessen er lang. Lovendringen skal evalueres om ti år. Vi må påvirke over tid hvis vi skal vinne neste runde, sier hun til NTB.
Regjeringen og opposisjonen er blitt enige om at pensjonsalderen skal økes gradvis fra og med 1964-kullet.
– Det å jobbe lenger er ingen reell mulighet i svært, svært mange yrker, sier Folkvord.
Det er fagbevegelsens pensjonsnettverk Pensjon for alle som står bak markeringen i samarbeid med LO i Oslo og Utdanningsforbundet i Oslo.
Langer ut mot sine egne
Parolene og de klare kravene står i kontrast til holdningen fra ledelsen i LO og Unio, som i hovedsak har akseptert endringer i pensjonssystemet. Folkvord mener det er på sin plass å gå i rette med hovedsammenslutningene sentralt.
– Det er faktisk uforståelig for meg at ledelsen ikke mobiliserer medlemmene sine til protest mot heving av pensjonsalderen. At de aksepterer dette, sier hun.
Folkvord tegner et bilde av splittelse og avstand internt i fagbevegelsen.
– Her er det en stor uenighet. Det er det ingen tvil om, sier hun.
LO: En tapt kamp
Kritikken tas ikke så tungt i LO. Dette er en kampanjeorganisasjon som kjemper tapte kamper, mener andre nestleder Steinar Krogstad.
– Dette er et forsøk på omkamp fra pensjonsreformen fra 2011, sier han, og viser til enigheten som forelå den gang om å justere pensjonsalderen i tråd med at folk lever lengre.
Kampen handlet nå om å få på plass forutsetninger for å kunne støtte opp om endringer – blant annet ved å sikre at man får en ordning for sliterne, påpeker han.
– Og det fikk vi til. Det er viktigere å få innflytelse innenfor på Stortinget enn å stå alene og protestere utenfor. Det er en tapt kamp. Det er spill av tid og krefter, sier han.
Unio understreker at de ikke var med i forhandlingene på Stortinget.
– Vi har stilt krav om at det må gjøres noe med arbeidsvilkårene slik at folk faktisk har mulighet til å stå i jobb fram til pensjonsalderen, skriver kommunikasjonssjef Jan-Christian Kolstø i en tekstmelding.
Mener mange misforstår om aldersgrense
LO mener det har festet seg en feiloppfatning når det gjelder hevet aldersgrense. Det blir ingen automatisk heving utover ett år.
– Vi kan allerede nå si at det er uaktuelt for LO, sier Krogstad.
Forliket legger opp til at aldersgrensen øker gradvis med ett år fra de som er født i 1963 til de som er født i 1973. Etter det skal ordningen evalueres.
– Det har spredd seg en misforståelse om at aldersgrensene kommer til å øke i all evighet. Det stemmer ikke, sier Krogstad.
– Mange er skuffet
Stortingspolitikere som Tuva Moflag (Ap), Henrik Asheim (H) og Freddy Øvstegård (SV) stiller opp på torsdagens markering for å fortelle om vurderingene som er gjort.
Folkvord mener mange i fagbevegelsen er særlig skuffet over at SV ble med på forliket – samt at forslaget til justering av pensjonssystemet sprang ut av en Ap-regjering.
– Det er valg i 2025. Jeg håper at partiene som vil ha stemmene til folk i fagbevegelsen, vil synliggjøre hvor de står, sier hun.
(©NTB)
