2023 var et av de våteste og varmeste årene som noen gang er registrert i Europa. Fjoråret var preget av store skogbranner, hetebølger og ødeleggende flommer.
Dette kommer fram i en rapport om været i Europa i fjor, som er utarbeidet av Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og EUs klimaendringstjeneste, Copernicus.
Konsekvensene av klimaendringene var godt synlige i Europa gjennom året, og millioner av mennesker ble påvirket av ekstremvær.
Rapporten viser at ekstremværet er her og nå, og at temperaturendringene treffer Europa med større styrke enn resten av verden.
Går raskere i Europa
Flere dystre rekorder ble satt i Europa i fjor, blant annet flest dager med «ekstremhete-stress», skogbranner over et rekordstort område og hetebølge i nordøst-Atlanteren.
I tillegg har dødsfall relatert til høy varme økt med rundt 30 prosent de siste tjue årene, ifølge rapporten. Dødsfall relatert til varme antas å ha økt i 94 prosent av de europeiske regionene som overvåkes.
Temperaturene i Europa øker mer enn i resten av verden. Ikke minst her i Norge, der Svalbard varmes opp raskest i verden.
Varmeste året noensinne
I europeiske land stiger temperaturene nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, viser rapporten.
I elleve av månedene lå temperaturene over gjennomsnittet. 2023 var det varmeste eller nest varmeste året som noensinne er registrert, avhengig av hvilket datasett man legger til grunn.
– Året var preget av store kontraster. Det var forskjeller i temperatur og nedbør over hele kontinentet og fra måned til måned, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Han viser til at fra juni til september opplevde Europa hetebølger, skogbranner, tørke og flom, med ekstreme konsekvenser enkelte steder.
Koster milliarder av kroner
Vær- og klimahendelser, som for eksempel flom og skogbrann, koster samfunnet dyrt. Økonomiske tap som følge av slikt er estimert til nær 160 milliarder kroner, ifølge International Disaster Database.
– I Norge opplevde vi kostnader langt over det normale etter ekstremværet Hans, sier Anita Verpe Dyrrdal, leder for Norsk Klimaservicesenter og klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Finans Norge sa i fjor at uværet Hans er en av de dyreste naturkatastrofene som noen gang har rammet Norge. Reparasjon av skadene anslås å koste mer enn 1,6 milliarder kroner.
Havet varmes opp
Rapporten viser også at gjennomsnittstemperaturen i havoverflaten i Europa var rekordhøy i 2023.
Deler av Middelhavet og den nordøstlige delen av Atlanterhavet hadde de høyeste gjennomsnittstemperaturene i havoverflaten som noen gang er målt.
I juni ble Atlanterhavet vest for Irland og rundt Storbritannia påvirket av en marin hetebølge. Den ble klassifisert som «ekstrem», og i noen områder «mer enn ekstrem». Havoverflatetemperaturer ble målt opptil 5 grader over gjennomsnittet
– Vi må gjøre mer i Norge
– Denne rapporten viser at ekstremværet ikke er noe som kommer en gang i framtiden. Det er ingen steder å gjemme seg, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Han påpeker at det er ikke er til å unngå at det kommer flere ekstremværrekorder, men maner til handling slik at klimaendringene ikke blir større en verden kan håndtere.
– Regjeringen er godt i gang med omstillingen, men vi har ikke kommet langt nok. Vi må gjøre mer, sier Bjelland Eriksen. Han viser til planene regjeringen har i klimaplanen sin kalt Grønn bok.
(©NTB)
