Onsdag 15. mai 2024 var det en flott feiring av at Norges fineste ferje gjennom tidene, «Veøy», hadde 50 års jubileum. Den historiske ferja blir nå tatt vare på av The Fjords som turistferje på Geirangerfjorden sammen med «Bolsøy».
Denne jubileumsdagen var det ferjecruise tur/retur Hellesylt-Geiranger med ca. 150 gjester som fikk en uforglemmelig tur. John Harry Kvalshaug fortalte historien om «Veøy» og kaptein Karstein Holm tok hånd om ferja, begge skippere med lang fartstid i Møre og Romsdal. John Vonli, leder i The Fjords, sprettet jubileumskaken. Som et ledd i jubileet har «Veøy» fått tilbake sine originale gule farger på skorsteinen og stripene i baugen.
Møre og Romsdal – Norges fremste ferjefylke
Året var 1974. Abba hadde vunnet Grand Prix med «Waterloo». Volvo lanserte sin berømte 240-modell og Magne Myrmo ble den siste verdensmester med treski. I Møre og Romsdal hadde fylkesrederiet planlagt bygging av et nytt flaggskip som skulle symbolisere et stolt rederi med landets største og fremste ferjeflåte. Utover 1960-tallet hadde Statens vegvesen innført en standardisering av ferjebyggingen i Norge med overgang fra kostbare fjordferjer til rimeligere, mer effektive pendelferjer. «Veøy» ble den siste muligheten for MRFtil å bygge en ferje hvor de selv kunne bestemme linjeføring og design på. Det var derfor en historisk milepel for MRF da Veøy» ble overlevert fra Hjørungavaag Mek. Verksted 10. mai 1974. Oddmund Johnsen var kaptein og gudmor Inger Anne Ribu sammen med samferdselsminister Annemarie Lorentzen kastet glans over dåpen.
«Veøy» var en videreutvikling av «Hjørungavåg» som ble bygd i 1971. Denne ferja endret navn til «Bolsøy» i 1983. Med sine klassiske skipslinjer og cruisebåtatmosfære med en stor og elegant utsiktsalong, har «Veøy» fått en helt spesiell status blant de ferjereisende. «Veøy» var flaggskipet i ferjeflåten til MRF gjennom nesten 20 år. Ferja har trafikkert i alle deler av fylket. Fra 1974 til 1988 var den hovedferje på Moldefjorden. De neste 15 årene trafikkerte «Veøy» sambandene Kristiansund-Bremsnes, Halsa-Kanestraum og Seivika-Tømmervåg på Nordmøre. Fra 1997 har «Veøy» vært fast turistferje på Geirangerfjorden sammen med «Bolsøy».
«Veøy» må bevares for kommende generasjoner som en del av Verdensarven på Geirangerfjorden i ferjefylket Møre og Romsdal
I 1937 etablerte MRF turistferjeruten på Geirangerfjorden. Gjennom mer enn 75 år har turistferjene gjort Geirangerfjorden til en internasjonal turistattraksjon som kom inn på UNESCOs Verdensarvliste i 2005. Det er gjennom selve ferjeturen at turistene får oppleve Verdensavrområdet.
«Veøy» har vært flaggskipet på Geirangerfjorden gjennom mange år og har videreført de stolte tradisjonene fra Norges første turistferje, «Geiranger», bygd med statlige midler i 1937. Ferjereisen på Geirangerfjorden er en reise tilbake i tid med storslagen natur og mange attraksjoner som er helt unik både i norsk og internasjonal reiselivssammenheng.
Med sine klassiske linjer, elegante salong og atmosfære er «Veøy» en opplevelse i seg selv, og har derfor blitt en viktig del av den historiske opplevelsen på Geirangerfjorden. Turistferjene «Veøy» og «Bolsøy» er Møre og Romsdal sitt svar på «Skibladner» ved Mjøsa og «Victoria» og «Henrik Ibsen» på Telemarkskanalen. «Veøy» har blitt rikskjendis gjennom TV-programmet «Turistferja i Geiranger», som har blitt vist på NRKs kanaler mange ganger. Gjennom programmet får vi se hvordan mannskapet og turistene har fått et nært forhold til den klassiske fjordferja.
«Veøy» er meget godt vedlikeholdt og fremstår nesten som den var ny. Den flotte turistferja har mange kvaliteter og fasiliteter som ikke finnes i dagens ferjer. «Veøy» har derfor et potensiale for å videreutvikle reiselivsproduktet på Geirangerfjorden.
For norsk turisme med den historiske verdensattraksjonen «Geirangerfjorden», for norsk
ferjehistorie og for ferjefylket Møre og Romsdal, må det legges til rette for at ærverdige «Veøy» blir tatt vare på som turistferje på Geirangerfjorden. «Veøy» en del av Verdensarven på Geirangerfjorden sammen med De Sju Søstre, Friaren, Brudesløret og de historiske fjellgardene.