– Det er ikke gitt – slik noen hevder – at vi lever nå i en ny «førkrigstid», sier statsminister Jonas Gahr Støre. Men han ser en tid med store omveltninger.

I en redegjørelse til Stortinget torsdag skisserte Støre opp de viktigste sikkerhetspolitiske utfordringene. Et hovedbudskap var at vi må forstå tiden vi lever i – og innrette oss deretter.

Russlands krig mot Ukraina har ført Europa inn i en dyp sikkerhetspolitisk krise, og verden har blitt farligere, mer uforutsigbar og kompleks, innledet Støre.

Samtidig advarte han mot et ordskifte der noen beskriver og tar for gitt at vi lever i en førkrigstid.

– Vi skal vokte oss for slik ordbruk. Krig er ikke uunngåelig, sa Støre.

KI, det grønne skiftet og mer nasjonal kontroll

Globale maktforhold er i endring, fremhevet Støre. Han viste til at vi nå er inne i en dyp teknologisk, økonomisk og energipolitisk omstilling. Spesielt innen:

– En rivende utvikling innen kunstig intelligens (KI)

– Rask energiomstilling fra fossil til grønne energikilder

– En ny agenda for økonomisk sikkerhet og kontroll med viktige verdikjeder.

– KI utfordrer demokratiet

Disse gir på hver sin måte muligheter og utfordringer for Norge, påpekte Støre.

Kunstig intelligens kan gi store gevinster innen effektivisering, problemløsning og innovasjon, for eksempel innen medisinsk diagnose og behandling.

– Samtidig er det ingen tvil om at kunstig intelligens allerede brukes til å spre løgn og desinformasjon i stor skala, sa Støre og fortsatte:

– Utfordringen for demokratiet og den offentlige samtalen er allerede betydelig – og vil øke.

Når det gjelder energi, går vi fra fossile kilder som er et knapphetsgode av høy strategisk betydning, til en fremtid der energi vil bli mindre egnet som maktmiddel, fortsatte Støre. Men det grønne skiftet kan også være kilde til nye konflikter, framholdt han.

– Omstillinger på så grunnleggende områder som energi, er aldri fri for konflikt, sa han.

Annonse

Advarte mot Kina

Det er også slik at flere land tar grep for å få nasjonal kontroll over kritiske verdikjeder. Støre understreket at også Norge bør sikre bedre kontroll, men advarte samtidig mot å gå for langt i proteksjonistisk retning.

En ny økonomisk dagsorden utfordrer forhold som Norge nyter godt av, mente Støre, og viste til lave handelsbarrierer, internasjonal konkurranse og et internasjonalt regelverk.

Han understreket spesielt at forholdet til Kina må håndteres med forsiktighet. Og han påpekte at stormaktsrivaliseringen øker.

– Vi ønsker samarbeid med Kina, innen handel, klima, det grønne skiftet – for å løse globale problemer. Men det er ikke tilrådelig på sensitive områder, sa han.

Solberg: Ingen nyheter

En grundig gjennomgang, erklærte Høyre-leder Erna Solberg, som samtidig ga uttrykk for at det var velkjent stoff.

– Det er alltid slik at når det kommer en redegjørelse utenom det vanlige, så sitter vi i spenning og venter på om det kommer noen nyheter. Det tror jeg vi kan konstatere at det ikke gjorde i denne redegjørelsen, sa hun.

Solberg mente det blir nødvendig å fylle på med mer penger til Ukraina i årene som kommer, gitt at Nansenprogrammet er fremskyndet. Hun utfordret også regjeringen om å være på ballen når det gjelder hybrid krigføring.

Listhaug: Altfor naive

Flere opposisjonspartier – deriblant Høyre, Frp og Venstre – mente regjeringen bør stramme inn når det gjelder russiske skip i norske farvann.

Skarpest var Frp-leder Sylvi Listhaug, som kritiserte regjeringen for å la tre havner være åpne for anløp, for økt bruk av farledsbevis, og fordi hun mener norske myndigheter mangler kontroll med hva russere om bord i båter gjør her i landet.

Risikoen for etterretning og muligheten skipene har for å ligge til kai i ukevis, må tas tak i, understreket hun.

– Jeg er bekymret for at vi er altfor naive. På område etter område ser det ikke ut til at regjeringen tar grep, sa Listhaug.

– Underspilte klimaendringene

Støre underspilte også kraftig hvor viktig klimaendringene og naturtap er i et sikkerhetspolitisk perspektiv, mente MDG og Venstre.

– Det er grunn til å tro at regjeringen ikke tar inn over seg den enorme sikkerhetstrusselen klimakrisen er. Det handler om akutt ekstremvær, sviktende avlinger, matmangel og sult, massemigrasjon og destabilisering av hele regioner, sa MDGs Sigrid Z. Heiberg.

(©NTB)

Annonse